|
Ola Jonsrud
The Meek Shall Inherit The Earth
Tresnitt på lerret
9. august - 2. september
|
| |
Les essayet Produksjonen av en apokalypse av Tomas Bjerke Holen, skrevet i anledning utstillingen.
|
| |
Se bilder fra utstillingen under teksten.
|
| |
|
|
|
Ola Jonsrud: No words necessary, tresnitt 2012, 61 x 58 cm
|
| |
| |
Galleri Norske Grafikere har gleden av å presentere Ola Jonsruds første utstilling «The Meek Shall Inherit The Earth».
Gjennom store tresnitt tar Jonsrud oss med på en visuell, apokalyptisk reise i sort-hvitt med referanser til nyreligiøsitet, konspirasjonsteorier og dommedagsprofetier. I kombinasjon av et repeterende, geometrisk formspråk og science fiction-orienterte motiver skaper han en suggererende fusjon mellom humor og andektighet.
Ola Jonsrud er født i 1982 og har mastergrad fra Kunsthøgskolen i Oslo 2010. Han har allerede gjort seg bemerket med sine arbeideer og ble innkjøpt av Nasjonalmuseet i 2011. Tidligere i år mottok han Grafikerens hovedstipend fra Norske Grafikeres Fond, i tillegg til utstillingsstipend fra Norsk Kulturråd og etableringsstipend fra Oslo Kommune.
|
|
|
|
|
Produksjonen av en apokalypse
|
– Tomas Bjerke Holen
|
|
Med «The
Meek Shall Inherit the Earth» presenterer Ola Jonsrud sin første
utstilling på Norske Grafikere. Han gikk ut av mastergradstudiet på
kunsthøgskolen i Oslo i 2010, og har etter det deltatt i en rekke
utstillinger, samt blitt kjøpt inn til Nasjonalmuseets samling.
Som mange andre grafikere jobber Jonsrud med forskjellige teknikker og
materialer, bl.a. tegning, tresnitt, etsning og digitalprint, men i hans
kunstnerskap er det linjer å spore på tvers av teknikkene. Særlig synes
det å være visse subkulturelle impulser i hans billedspråk, enten det
ligger i en strek som kunne være hentet fra tegneserien eller
gatekunsten, eller tematikk som tar opp i seg impulser fra cyberpunk og
science fiction. En variant av denne subteksten gjør seg synlig i «The
Meek Shall Inherit the Earth». Inspirert av nyreligiøse teorier og
dommedagsprofetier har Jonsrud lagd en serie med tresnitt i sort og
hvitt. De tar for seg en slags kultisk ikonografi bestående av
skjeletter, romvesener, symboler og apokalyptiske scenarioer. Trykkene
har en repeterende og suggererende form: tydelige figurer mot mønstrede
bakgrunner.
Slikt sett beveger denne serien med bilder seg langs den flytende
grensen mellom utstilling og installasjon. For ikke bare er det en
ganske klar stilistisk og innholdmessig synergieffekt disse bildene
imellom, men i likhet med det som ofte forbindes med en installasjon ser
Jonsruds utstilling ut til å være åsted for en spesielt produktiv og
ganske spesifikk sosial historiefortelling: et spill med et religiøst
formspråk som arbeider, ofte med en noe humoristisk tone, med tro, tvil,
håp, fortvilelse og overbevisning. Ikke bare blir galleriet derfor
gjort om til et slags kvasi-tempel, men utstillingen iverksetter også en
rekke tanker om hvordan bildene knytter seg an til ideologi og
identitet.
I tillegg gir bruken av grafikkmediet et slikt spill med ideologisk
tenkning en interessant materiell underbygning. For disse trykkene
danner ikke bare utstillingen som sådan, men er også, pga. grafikkens
særegne muligheter for masseproduksjon, også et utsnitt av en større
materielt produsert virkelighet. Med andre ord kan utstillingen være en
mulighet for å snakke om produksjon i vid forstand (både sosial og
materiell), og hvor det kan føre oss.
Et mer teoretisk apparat for å snakke om dette har sitt utspring hos de
franske tenkerne Felix Guattari og Gilles Deleuze. I deres
innflytelsesrike bok L’Anti-Oedipe (Anti-Ødipus) fra 1972 gjør de
et forsøk på å befri ideen om begjæret fra psykoanalysens ødipale
trekant. Isteden prøver de å rekonfigurere det som en generell og
utvidet produktiv prosess – som mest kritisk viser seg i den
manipulasjon av begjær som finner sted i moderne kapitalisme. I dette
senarioet tenkes begjær som en uendelig rekke «maskinelle» prosesser som
dynamisk kobler seg i hverandre og river seg fra hverandre i en evig
produktiv tilblivelse. Det er også denne teorien Deleuze og Guattari
prøver i deres neste bok, Mille Plateaux (Tusen platåer) (1980), å
utvikle til en vitalistisk motstandsmodell som fullt ut internaliserer
kapitalismens evige krav om vekst. Den eneste måten å yte effektiv
motstad er å konstruere «abstrakte maskiner», midler til å utvikle seg
raskere en kapitalismen selv.
Men en slik tenkning må skifte kurs noe i møte med Jonsruds utstilling,
for det er ikke jakten på nye mulighet, men snarere den mørke
overbevisningen om fullstendig destruksjon – apokalypse – som er dens
brodd. En vei for å tenke dette videre ligger derfor kanskje hos den
deleuziansk-inspirerte britiske «forfatter-teoretikeren» Nick Land.
Ispedd inspirasjon fra bl.a. sciencefictionforfattere som H. P.
Lovecraft og William Gibson, samt Freuds begrep om dødsdrift, er Deleuze
og Guattaris L’Anti-Oedipe for Land ikke utgangspunktet for vitalisme, men snarere nihilisme:
vissheten om en endelig destruksjon er det som rammer inn alle former
for begjær (se her f.eks. Land sitt essay Making it With Death
fra 1993). Spørsmålet blir for Land mer hvordan man kan håndtere en slik
visshet. Det samme spørsmålet blir stilt, dog med et mer pragmatisk
anlagt utgangspunkt tross alt, av såkalt «nullvekst» eller «degrowth»
økonomisk tenkning, først presentert av den globale tenketanken
Romaklubben i deres 1972 rapport The Limits to Growth. I denne,
og i en rekke andre publikasjoner, presenteres et dystert bilde av
verdens utsikter hvis behovet for økonomisk vekst fortsetter.
Altså: det er den måten estetiske, filosofiske og materielle elementer
blir satt i spill i «The Meek Shall Inherit the Earth» som kan gjøre den
til en god inngang for å tenke på hva som utgjør produksjon i dag, og
hva som utgjør dens grenser.
|
| |
Til toppen
|
|
| |
| |
|
| |
| |
|
Fra venstre: Cretacious Shift, Tresnitt på lerret. Bone, Tresnitt på lerret. Global Positioning Salvation, Tresnitt på lerret.
|
| |
|
Global Positioning Salvation, Tresnitt på lerret.
|
|
 
|
| |
| |
|
The End Wall, Tresnitt på lerret.
|
|
 |
|
| |
|
Rodent on Earth, Tresnitt på papir.
|
| |
Til toppen
|
| |
|