Elisabet Alsos Strand – Things that are distant though near
Things that are near though distant

6. juni – 30. juni 2013

Elisabet Alsos Strand henter ofte sine ideer fra japansk kunst, estetikk og filosofi. Tresnittene som presenteres her er inspirert av den japanske bokashi-teknikken, der fargeraderinger åpner for perspektiver i trykkets overflate. Metoden går ut på at man trykker for hånd med vann og eventuelt rispasta, én farge av gangen, på håndlaget papir.

Rune Elias Helgesen – JÆVLA SVARTE TRESNITT

4. mai – 2. juni 2013

Helgesen er opprinnelig utdannet grafiker, men har arbeidet mest med video og lydkunst de siste årene. Han har hatt flere utstillinger med video – og lydarbeider, blant annet ved Kunstnerforbundet og Sound of Mu i Oslo, men dette er hans første utstilling der han utelukkende viser grafikk. I utstillingen «Jævla svarte tresnitt» presenterer han en serie grafiske trykk som han kaller for støyflater.

Inger Sitter – Litografi

6. april – 28. april 2013

Sitter fant sitt nonfigurative formspråk i 1950-årene, og spilte en sentral rolle ved gjennombruddet for den såkalte lyriske eller naturbaserte abstraksjon i norsk kunst. Med sin ekspresjonistiske abstrakte forankring markerte hun et brudd i norsk kunsthistorie og banet vei for modernismen her til lands. Samtidig utmerket hun seg tidlig på den internasjonale kunstscenen.

Per Kristian Nygård – Monolog

28. februar – 24. mars 2013

Per Kristian Nygård arbeider hovedsakelig med bilder der motivkretsen er hentet fra arkitekturen og arkitekturhistorien, oftest i medier som grafikk, tegning og skulptur.
Tresnittene han viser på denne utstillingen har sitt utspring i en pågående utforskning av forholdet mellom arkitektur og ideologi, der tittelen «Monolog» henspiller på Nygårds samtale med seg selv under arbeidsprosessen.

Lars Teigum – Silketrykk

1. november – 25. november 2012

Komposisjon, form og linje er sentrale begreper i arbeidene til Lars Teigum. Silketrykkene formidler en flyt av signaler og impulser, hvor mange forgreninger til slutt organiseres i en samlet helhet. Slik fremstår verkene som organiske bruddstykker av en større sammenheng, gjenkjennelig og uutgrunnelig på samme tid.