Digital avgangsutstilling 2023

BA og MA-studenter ved KHiO og KMD-UiB

Siden 2020 har Norske Grafikere publisert en digital versjon av avgangsutstillingene ved grafikklinjene i Oslo og Bergen, og er glade for å kunne fortsette denne tradisjonen også i år. Norske Grafikere har dermed gleden av å presentere årets digitale avgangsutstilling med nyutdannede Bachelor- og Masterstudenter fra fagområdet Grafikk og Tegning ved Kunsthøgskolen i Oslo, og Fakultetet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen.

De fleste studentene viser grafikk eller grafikkrelaterte arbeider, men tøyer kanskje grensene for det tradisjonelle grafikkbegrepet og setter de grafiske teknikkene opp mot andre teknikker som installasjon, tegning, skulptur og video.

En avgangsutstilling representerer avslutningen på en intens og lærerik periode, men også begynnelsen på en spennende og ny fase i en kunstners liv og virke. Det er stor variasjonen i de ulike kunstnerskapene og nettopp derfor kan det være interessant å se dem sammen. Vi ser i denne presentasjonen verk fra kunstnere som er på ulike steder i sin kunstneriske karriere: noen har fullført et femårig studium og skal bruke sine erfaringer fra studietiden til å utvikle seg videre i kunstnerskapet sitt, for andre går kanskje veien til videre studier. De ulike erfaringene skinner frem i arbeidene og byr på varierende perspektiver med unike utgangspunkt.

Benjamin Clement (MA, KHiO)

Maria Riikka Elina Viirros (MA, KHiO)

Milton Mondal (MA, KHiO)

Sigvei Ringvold (MA, KHiO)

Anna Kristin (Kana) Ferking (MA, UiB)

Johan Larsen (MA, UiB)

Anne Hasli (BA, KHiO)

Julia Juväng (BA, KHiO)

Mathias Wischuf (BA, KHiO)

Sissel Johansen (BA, KHiO)

Veronica Lund (BA, KHiO)

Vilma Edit Linnea Lundholm (BA, KHiO)

MA – Kunsthøgskolen i Oslo

Benjamin Clement

Where Are the Wild Things? 16mm film, screenprint on 16mm film with acrylic and bleach

Benjamin Clement

My work lies at the intersection of printmaking, filmmaking, and animation. It involves bouncing between analog and digital technologies. I make what I call printed films, a style of non-camera filmmaking that involves screenprinting digital information onto strips of 16mm film. It distorts, recompresses, and scales up the printed frames. I use this to highlight the materiality, zooming in on how acrylic ink lies on the surface. Ink slippages, acrylic structures, and organic details are brought forth to the naked eye.

Where Are the Wild Things?, combines screen printing on film with 16mm footage shot around the Oslo fjord and Nordmarka. The screenprinted animation consists of digital snippets shot on an iPhone depicting everyday experiences with modern technology. This is juxtaposed with forest and fjord landscapes that are free of human interaction. The film comes from a longing for a submersion into a human-free natural landscape. This film is an attempt at creating that landscape, but with the subtle forces of technology. I try to visualize a zone where the digital seeps in and disrupts the experience of pure, idyllic, romanticized nature.

Ben Clement (b. 1994) is an Oslo-based printmaker and filmmaker from the United States. His work consists of prints, films, animations, and music videos. Through his interdisciplinary practice he works with combining different techniques within and across different media. Instagram: @_benclement

Maria Riikka Elina Viirros

Jeg tror at kunsten har makt til å omforme den verdenen vi lever i.

Min kunstneriske praksis er en kulminasjon av min interesse for prosesser som former samfunn; tatovering, grafikk og digital teknologi. Ved å blande ulike disipliner streber jeg etter å skape kunstverk som overskrider grensene for konvensjonell kunstproduksjon, men som også påkaller frigjørende forandring gjennom endring av vår materielle verden.

Sentralt i min praksis står integreringen av det taktile og det konseptuelle i et aktivt samarbeid. Jeg arbeider med medier som har stor kulturell betydning, og som representerer personlige fortellinger, identiteter og separatistiske handlinger. Prosessen min utforsker det transformative potensialet som ligger i reproduserbarhet og tilgjengelighet. Jeg arbeider i dialog med både tradisjonelle og moderne prosesser, og blander analoge og digitale tilnærminger i en fusjon som gir rom for samfunnsengasjement. Ved å omfavne tradisjonene og ritualene som er knyttet til materialene jeg velger, utforsker jeg den subversive kraften i håndverket, som kan brukes til å utfordre normer og grenser.

Arbeidet mitt er et bevis på samarbeidets transformative kraft. Enkelte prosjekter blir endringsagenter som setter i gang samtaler og skaper forbindelser som har potensial til å forme vår kollektive fremtid.

Kunst er ikke passivt, men en katalysator for vekst, utforskning og uttrykk.

Milton Mondal

I work mainly with the embodiment of the tactility of printmaking in its expanded field. My practice is an agency where I question printmaking as new materialism and its tactility through large-scale print installations. The process incorporates printmaking and photomechanical processes.

My artistic research is based on environmental changes, and human-impacted landscapes, through the realm of preoccupied memory and experience. In my work, I like to investigate all the possibilities that lie in the significant characteristics of reproduction.

Growing up in an Indian middle-class mentality atmosphere, this recognition plays an important role. My personal observation is reviving the past tradition which is an essential element in the act of archiving memory.

By exaggerating certain formal aspects inherent to our contemporary society, I am trying to absorb the transition of human impact on nature. My works establish a link between the migrated landscape’s memory and that the conceiver exchanges. The concerned area is the interaction between human and nonhuman agents.

My works bear strong political references that is human policies and politics toward nature. By contesting the division between the realm of memory and the realm of experience, My practice challenges the creative discourse to express your ideas without being permissive. I try to explore themes of displacement, identity, and the impact on landscapes through installation pieces.

This work is a multidisciplinary work where I am establishing a link between the migrated landscape’s reality and that imagined by its conceiver. I work with printmaking mediums and in this project, I am working with printmaking in its expanded field. The idea of the project is where I am building a typical Indian wooden house architecture and the reference is taken from my home back in Bangladesh to India. In 1971 my root and my family is separated at the time of war. Half of my family lives there and the other half lives in India. The home our family used to live in is still there but has become an abounded place.

Through this installation, I am reflecting on the transnational dilemma of home and belonging, multiples, and in the boundaries of identity. I am using transparent silkscreen mesh the shadow images will be visible to the viewer through the construction making different layers to the work. The viewer can transport themselves to the time and place.

In this piece, I am creating a meticulous reemergence with the architectural spaces of past homes by migrating to different places. The work explores themes of displacement, identity, and cultural hybridity in my practice and uses every printmaking aspect to shape this multidisciplinary print installation.

Sigvei Ringvold

Jeg arbeider interdisiplinært med grafikk, skulptur, installasjon og scenografi.

I avgangsprosjektet har jeg laget et stedspesifikt verk i uterommet som forbinder KHiO med blindstien ved Åmot bru ved Akerselva.

Ved å vise spor etter teknologi sammen med naturens vekster, funne objekter og håndformede keramikkskulpturer, utforsker jeg materialenes levende kvaliteter i møtet med stedets personlighet. Flerrede trær og biomorfe skulpturer speiler hverandre og står i kontrast til arkitekturen. Spor etter KHiO-studenters digitale utskjæringer fra skolens CNC-fres former et langbord dekket med beinsvart pigment. Kroppslige objekter med hud og knokkelaktig overflate ligger på bordet.

Gjennom en personlig mytopoetisk tilnærming søker jeg å synliggjøre en tilstand av å være i grenseland og overgang. Mellom rom av sivilisasjon og vill natur, i det jeg opplever er en slags kollektiv overgangsprosess hvor den vestlige fortellingen om fremskritt og økonomisk vekst rakner.

Den sanselige påkoblingen og lengsel etter meningsfulle forbindelser driver det skapende arbeidet i en samtidsvirkelighet som blir stadig mer virtuell.

MA – Fakultetet for musikk, kunst og design, Bergen

Anna Kristin (Kana) Ferking

Mine medier er grafikk, maleri/tekstil og installasjon

Inspirasjon kommer ofte fra en hendelse, en situasjon som skaper motstand, en floke. Hvordan kan jeg håndtere denne situasjonen, løse den, gi den form. Nå går jeg i dialog med elementene: Materiale, farge og komposisjon.

Materialitet
Materialitet/stofflighet, den fysiske overflaten, har vært avgjørende for min interesse for det grafiske feltet. Lag på lag med farge som presses ned i papiret og danner en fløyelsaktig overflate. Fra det stofflige i grafikken til tekstilfeltet var derfor veien kort, så i tillegg til å arbeide med silketrykk og monotypi, utforsker jeg ulike tekstile kvaliteter metaforer for å gi retning til mine intensjoner.

Farger
Jeg betrakter følelser som energi, jeg gir energi og mottar energi fra omgivelsene. I den kunstneriske prosessen omsetter jeg denne erfaringen til farge, lyse og mørke toner, tunge og lette. Jeg jobber ofte med komplementær farger, velger en farge på hver side av fargesirkelen, to motsetninger. Når de blandes mister de sin intensitet og får tilslutt en brunlig eller grålig nyanse. Jeg opererer i spennet mellom disse ytterpunktene. Alt har sin motsetning, og mellom disse finnes mange nyanser.

Komposisjon
Jeg jobber innenfor rammen av en flate, ofte rektangler. I silketrykket er disse modulene byggestener. I det arkitektoniske så blir tekstilene komponert direkte på veggen, et intuitivt språk konstruert over tid. Nå bruker jeg dette systemet, og bryter det, bevisst.

Johan Severin Larsen

Johan Severin (b. 1988) works with sound as a material and is interested in its untouchable and fleeting qualities as well as sound as a visible material. In his work he explores connections and disconnections between sound, printmaking, photography, performance, and film. Severin works with places and found material and uses storytelling and fiction to reimagine narratives.

Johan Severin (b. 1988) is Danish interdisciplinary artist based in Bergen. Severin Holds a BFA (2021) and a MFA (2023) from The Art Academy in Bergen Dept. Of Contemporary Art.

I am presenting two works that in different ways delve into the transitional experience of becoming a father.

The work “Moving between (the sound of entering my front door and the sound of exiting my front door, the sound of boiling eggs and sound from the train, the sound of walking my son to kindergarden and the sound of gunshots from the mountains, the sound of rain outside my window and explosions)” explores sound as a visible material and the transitional experience of becoming a father: navigating both the household bubble and the outside world. In this multi media work I am working with both laser engraved sounds printed on used cloth diapers from my son and sewn together and a 3-channel sound piece specific for the space. Digital images of sound is being converted into laser engraved woodblocks and then printed. The work deals with different types of printed sound and sounds: recorded sounds from the household, recorded sounds from further away, and sounds collected from the media. In a way the bubble I entered after becoming a father had an effect on my work and my world. The work delve into a kind of ambiguity in a complex world surrounding me in my daily life, from one opposite to another or from rain outside my window to explosions.

In the work “Journey journey father (I-III)” that consists of two woodcuts and a linoleum cut is printed on cloth diapers and presented as a triptych. The tranquil household environment becomes alive, the walls have ears, the plants have arms, and a human-like figure is standing in the doorway. The work stems from the transitional experience of becoming a father. A place for transformation.

BA – Kunsthøgskolen i Oslo

Anne Hasli

I dette avsluttende bachelorprosjektet jobbet jeg med hvordan uttrykket, av hva som – under prosessen med prosjektet – ga inntrykk, og hvordan det kunne vises gjennom litografiets avtrykk.

Anne Beate Smit Hasli (f. 1994) er en Oslo-basert kunstner. Hun har studert et år på Einar Granum Kunstfagskole, har en bachelor i Grafikk og tegning på Kunsthøgskolen i Oslo, inkludert et halvt års utveksling på Iceland University of the Arts i Reykjavik.

Julia Juväng

Havet är ett oändligt kretslopp, en loop. Det är oändliga möjligheter för förbindelser. För mig kopplas det även till att vara en naturlig avgränsning eller vägskäl för att komma vidare, både fysiskt och psykiskt.

Jag är uppväxt på en ö och har alltid haft nära till havet. I mitt bachelorprojekt har jag undersökt hur vatten haft betydelse historiskt och framförallt personligt, och varför havet både sammanlänkar och skapar en distans. Genom anekdoter från min uppväxt har jag försökt knyta mig själv närmre en för mig viktig plats och en trygghet, och bevara några historier från det vardagliga livet, där lycka och misär växelverkar.

Resan har varit central i projektet; resan i tid, resan till olika platser och resan i sig själv. Resesträckan som jag gjort flest gånger, och kan visualisera starkast, är just över vatten; över bron från ön jag växte upp på till fastandet.

Jag har valt två verk till utställningen som samverkar och kompletterar varandra. Verken kopplas samman genom havet som ledmotiv, och narrativet om resor i tid och rum. Det ena verket är en tapet gjord i reduktionsteknik, som jag gett titeln ”Vägskäl”. Det andra är en Artist Book med titel ”Anekdoter om havet”, som innehåller texter och tryck i blandade grafiska tekniker.

Mathias Wischuf

Det er tørke i speilbildets tjern er en serie med trykk i teknikkene mezzotint og fotogravyr. Basert på refleksjoner fra en hverdag som er stadig mer visuelt overbelastet, tar serien for seg skillet mellom den opplevde og den observerte kroppen. Vi har lenge kunnet se oss selv på avstand gjennom speilbildet og selvportrettet i kunsten, men i fotografiet og mobilkameraets tidsalder er det uklart om vi har blitt mer opptatt av kroppen eller selve bildet av kroppen.

Serien begynner med en fotografisk skildring der speilbildet av et ensomt ansikt står innhyllet i mørket. Motivene beveger seg raskt over i et organisk og abstrakt drømmelandskap, og stiller spørsmål ved den antatte og implisitte sannheten i fotografiet. Hva kan bildet som er laget for hånd gi oss som fotografiet ikke kan? Vi kjenner tross alt kroppen på måter som ikke kan måles, speiles eller fotograferes.

Mezzotint og fotogravyr er tidkrevende og sirlige teknikker som historisk sett har vært tett knyttet til reproduksjonen av kunstverk. Ved å bruke fotografiske motiv peker jeg til denne fortiden, samtidig som jeg forsøker å fremheve de unike, sanselige kvalitetene i hver teknikk når jeg plasserer og bearbeider dem på en og samme kobberplate.

Mathias Wischuf (f. 1997) er oppvokst i Kragerø, utdannet fra Kragerø Kunstskole og studerer på fagområde Grafikk og tegning ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Sissel Johansen

Jeg jobber med ulike materialer og teknikker, som tegning, keramikk, maleri og grafikk. I mitt avgangsprosjekt for bachelor i kunst og håndverk jobbet jeg med tredimensjonal tegning, i skjæringspunktet mellom tegning og skulptur. Skulpturene var laget av papir, og hintet til menneskelige skikkelser både i størrelse og form På disse skulpturene lagde jeg ekspressive, energiske tegninger, med hele kroppen involvert. Selve handlingene og prosessen med å lage tegningene/skulpturene var like viktig som det ferdige resultatet.

Jeg har en spontan, gestual og prosessbasert arbeidsmetode der spor fra kroppens bevegelser er viktig. Den grafiske teknikken monotypi gir rom for denne måten å jobbe på, og mitt arbeid med grafikk har først og fremst dreid seg om å lage store monotypier på tekstil, noe som gir et uttrykk som ligger i grenseland mellom maleri og grafikk.

Arbeidet mitt kretser ofte rundt forholdet mellom kropp og psyke, og hvordan våre erfaringer lagres i dype lag i kroppen som såkalte kroppsminner. De gestuale tegningene kan dermed ses som en seismografisk registrering av indre bevegelser, der minner og emosjoner oversettes og portretteres til fysiske former, merker og spor.

Sissel Johansen (f. 1974) har utdannelse fra Kunstfagskolen i Bærum – DTK og bachelor i Kunst og Håndverk fra KHiO (2023). Til høsten fortsetter hun med masterstudiet ved Kunstakademiet i Bergen (2023-2025). Fra tidligere har hun en doktorgrad i sosialpsykologi fra NTNU.

Veronica Lund

I mitt kunstnerskap arbeider jeg med å oversette assosiasjoner og det som oppstår i øyeblikket, ofte i kombinasjon med tegning, performance og grafikk. Innenfor grafikken arbeider jeg hovedsakelig med teknikken monotypi hvor jeg hele tiden er i direkte dialog med motivets forandringer og prosesser som oppstår underveis. Jeg bruker ofte skikkelser eller former basert på ting jeg henter fra virkeligheten som mennesker, hus, vinduer, dyr, planter eller frukter.

Det hele virker som en ventil for alt av minner, assosiasjoner, refleksjoner, situasjoner, observasjoner som samler seg opp i hverdagen.

I arbeidet mitt “Ferskvare” ser vi en tegning på tekstil på 4 x 3 meter, hengt fra taket i galleri skylight. Tegningen er et prosessbasert verk som er både tids- og stedsspesifikt. Det ble laget under selve monteringen i rommet, like før åpningsdagen.

I dette arbeidet ser vi to menneskeskikkelser som er berørt av en følelse eller en tilstand. Rundt dem ser vi ålende bananer, høyblokk bygninger, lenestoler, stiger, kokeplater og dører som fører oss inn i en annen dimensjon. Perspektivet forandrer seg ettersom man beveger blikket rundt i tegningen. I sin helhet danner det et stort monumentalt bilde med et varierende handlingsmønster som byr på tragedie, nervøsitet og humor.

Vilma Edit Linnea Lundholm

Vilma Lundholm

Genom märken på plåtar, papper, keramik eller textil arbetar jag fram narrativ som rör sig i gränslandet av en sårbar verklighet och drömmande fiktion. I en lek mellan det allvarsamma och humoristiska är bilderna ett sätt att bearbeta tankar om samhället, livet och vardagens dramatik.

Med utgångspunkt i det självupplevda, blandas erfarenheter med fiktion eller lånat material som tillsammans lyfter fram något problematiserande, absurt eller på olika sätt försök till att skapa en emotionell stämning. Arbetena präglas ofta av en känsla av mänsklig sårbarhet och med en existens av ensamhet, skuld eller skam och önskar belysa kroppen och människan både som form och funktion (eller icke-funktion).

I grafiska verk, både 2- och 3-dimensionella, jobbar jag i serier eller sekvenser och med kombinationen av text och bild. Där ett utprövande mellan olika tekniker och medium gör att berättelsen söker sig vidare. Sårbarheten i grafikens tekniker är, likt människors inre, ibland svåra att kontrollera och de blir för mig ett sätt att arbeta med handens och psykets imperfektion.

Mitt bachelorprojekt är ett försök att kartlägga våra mentala prövningar och på så vis gestalta vår inre värld. I arbetet Inner World Tour ser jag framför mig psyket som en form av spel eller labyrint som pågår inne i vår kropp, där de olika banorna leder vidare till nästa steg eller upprepas om och om igen.