Sørlandets Kunstmuseum
Zdenka Rusova

Åpning 2. november

Utstillingen er laget i samarbeid med Henie Onstad Kunstsenter og gir et retrospektivt blikk på Zdenka Rusovas kunstnerskap.

I tillegg til utstillingen følger et omfattende program av workshops og arrangementer om grafikk som kunstform.

www.skmu.no
Skippergata 24 B, 4611 Kristiansand

Galleri EKG
EGET TRYKK

30. november – 22. desember

Etter at den digitale revolusjonen kom og åpnet for helt nye måter å skape og mangfoldiggjøre bilder på, ser vi et stadig viktigere behov å rydde i begrepet grafikk.

Med utstillingen Eget trykk setter Galleri EKG fokus på grafikken som trykkes av kunstneren selv.

www.galleriekg.no
Strandgt 71, 2317 Hamar

Trondheim kunstmuseum
Gerd Tinglum / Per Kristian Nygård / Ove Stokstad

30. november – 9. august 2020

Denne utstillingen er museets bidrag til feiringen av foreningen Norske Grafikeres 100 års-jubileum. Den viser verk av Ove Stokstad, Gerd Tinglum og Per Kristian Nygård. Tre kunstnere, fra tre generasjoner, som representerer tre ulike tilnærminger til grafikk. Samtlige verk tilhører Trondheim kunstmuseums samling.

Ove Stokstad (1939-2018) var grafiker, maler og musiker. Han startet Grafikklinjen på Kunstskolen i Trondheim 1972, og var professor i grafikk på Kunstakademiet i Trondheim frem til 2002. Ove Stokstad var sterkt engasjert i både samfunn og kunstpolitikk, og hadde blant annet en sentral rolle i å sikre den unike Grafikkgaven fra Ulla og Herman Hebler til Trondheim kunstmuseum samling. Arbeidene i denne utstillingen spenner over fire tiår og gjenspeiler ulike perioder i Stokstads lange karriere.

Kunstkritiker Tommy Olsson har skildret Stokstad stil som

«…en særegen, distinkt og øyeblikkelig gjenkjennelig affære. En nesten introvert, forunderlig strikt og nøktern form for abstraksjon, basert i en kolorisme man oftere finner i maleri enn i grafikk, der linjer og nøyaktige former passerer fargeflater. Et billedunivers det er enklest å orientere seg i hvis man tar med i beregningen at han i like høy grad som han var grafiker, var en distinkt jazzmusiker med saksofonen som fremste våpen.»

-«All that jazz». Klassekampen, 14. februar 2018.

Gerd Tinglum (f. 1951) fra Namsskogan i Trøndelag har en sentral posisjon innenfor norsk konseptkunst. Hun virket fra 1996 til 2009 som professor ved Kunsthøgskolen i Oslo, og som rektor ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen 2014-2019.

Fargenes fysiske og mentale påvirkning på oss står sentralt i Tinglums kunst. Hun har for eksempel utarbeidet et eget fargealfabet, hvor hver farge har sin egen betydning. I utstillingen vises en serie verk med overlappinger og transformasjoner av primærfarger.

Per Kristian Nygård (f. 1979) er utdannet fra Kunstakademiet i Malmö. Han bor og har sitt virke i Trondheim, og arbeider blant annet med skulptur, installasjon og grafikk. De grafiske verkene blir ofte skildret som både humoristiske og sosialt engasjerte.

De 13 tresnittene som utgjør Repetisjon som en form for forandring er trykk fra skjærefjøler fra leiligheter i Elgeseter 30b, en rivningstruet bygård i Trondheim. De ble lagt i forbindelse med utstillingen Constant. Decay.,organisert av RAKE Visningsrom. Kunstnere ble invitert til å gjøre inngrep i leilighetene i den tomme og rivningstruede bygningen, noe som var med på å utsette rivningen på ubestemt tid.

Det som kan se ut som uttrykksfulle streker er egentlig et produkt av at noen har skjært brød i 30 år. Slik inviterer Repetisjon som en form for forandring til å reflektere over tiden som går, og sporene som ligger igjen etter et levd liv.

trondheimkunstmuseum.no
Bispegata 7b, Trondheim

Foreningen Trykkeriet og KODE
Drømmen om fellesskapet

høsten 2019

Med utstillingen «Drømmen om fellesskapet» ønsker Foreningen Trykkeriet å holde frem grafikkfeltets kollektive produksjonsformer og evnen til å ta opp i seg tegneriske, maleriske og fotografiske uttrykk.

Middelalderens tresnitt og dagens kopimaskin, er begge teknologier for reproduksjon av tekst og bilder på papir. I løpet av de siste 500 årene har det vokst frem en lang tradisjon av ulike kunstpraksiser forankret i grafikken, der både ny og gammel teknikk virker side om side. I denne tradisjonen har både grafikkens mulighet for mangfoldiggjøring og særegne karakteristikker vært viktig. Samtidig har vi også følgende faktum; grafikkens absorberende og omformende egenskaper.

Det mediespesifikke og det imiterende kan oppfattes som motsetninger, men også som gjensidig berikende impulser. Førstnevnte viser unike uttrykkspotensialer mens den andre peker på grafikkens ureine rolle med utspring i det massekommuniserende feltet. De historiske avantgardebevegelsene på tidlig 1900-tall brukte begge disse innsiktene. De tyske ekspresjonistene tok tresnittet og kaldnålen i heftig bruk, mens kubistene og dadaistene introduserte readymaden og collagen gjennom bruk av hverdagslige trykksaker i kunstverkene sine. Disse ulike retningene er viktige ressurser og inspirasjonskilder til kunstnerisk arbeid også i dag.

Drømmen om felleskap var en av grunnene til etableringen av Norske grafikere for 100 år siden; interessefellesskap for et ekspanderende ungt norsk kunstfelt, men også fellesskap for kunstnere med pasjon for et medium med karakteristiske produksjons- og distribusjonsmetoder. For andre ble fellesskapet knyttet til drømmer om sosial og politisk omveltning direkte uttrykt gjennom kollektiv kunstproduksjonen.

Foreningen Trykkeriet har et sterkt lokalt engasjement, men bidrar samtidig til et nordisk og internasjonalt fellesskap på vegne av kunst med utspring i grafikk. Feltet er i dag aktivt og mangefassetert der nyetablerte som rutinerte kunstnere bidrar, dette kan ses i sammenheng med den generelle interessen for materialbaserte prosesser og uttrykk som har vært sterkt tilstede de siste årene.

TIl utstillingen «Drømmen om felleskapet» blir det vist tre helt nye produksjoner fra kunstnere med tilknytning til Bergen og verden som virkefelt: Azar Alsharif, Heli Rekula og Thomas Kilpper.

Azar Alsharif, (billedkunstner) Bosatt i Bergen (f. 1984) I sine verk, -collager, grafiske trykk og objektsammenstillinger, legger Alsharif frem alternativer til bildestrømmen som omslutter oss, gir oss nye mulige lesninger – et sted mellom drømmelandskap og hyperrealisme. Eksempler på dette har vi sett senest i utstillingen NATURAL HABITAT REMIX på Tag Team i Bergen (2017). Arbeidene tar ofte utgangspunkt i det visuelle materialet som finnes i overflod rundt oss. Hentet fra sin opprinnelige kontekst foretar Alsharif sin dekonstruksjon og komponerer nye visuelle uttrykk som kan være både undersøkende og poetiske. Manipulasjonen hennes kan bestå i å fjerne teksten fra et reklamebilde, slik at kun det visuelle gjenstår; tvetydig og underlig. En dypere symbolikk enn den umiddelbare kan fremtre. Parallelt med
dette bryter hun opp strukturer i representasjonsindustrien som leder til spørsmål om autentisert, verdi og underbevissthet.

Til KODE kan vi vente ytterligere undersøkelser av vår massekommuniserende bildeverden, naturmotiver hentet fra reklame og moteverden, og landskapet som identitetsmarkør.

Heli Rekula, (tidligere professor ved KHIB, nå KMD, UiB) Bosatt i Helsinki (f. 1963) De siste årene har Rekula vendt seg mot fotografiets materialitet, distribusjon og ulike reproduksjonsformer. I 2014 fikk hennes bok In Hemingway’s Garden Finska Konstföreningens Litteraturpris, og beskrevet som ’bildkonstlitteraturens kammarmusik’. I boken -og utstillingene med samme tittel, følger hun egne og forfatterens sammenfallende spor og historier -der minner og ulikt arkivmateriale som brev, presseklipp og fotografi spiller en viktig rolle sammen med egne nyproduserte, bilder.

Til KODE vil hun fortsette sine poetiske undersøkelser av forholdet mellom fotografi som matrise og materialisering i grafikk.

Thomas Kilpper, (professor ved KMD, UiB) Bosatt i Bergen og Berlin (f. 1956) Gjennom en rekke prosjekt har Kilpper gjort store gulvflater i offentlige bygg om til trykkmatriser. Motivene er ofte knyttet til stedets politiske historie og avtrykkene, gjerne i form av bannere har blitt vist både på bygningenes innside og utside. Et eksempel er The Ring fra London i 2000.

Til KODEutstillingen vil Kilpper presentere vegginstallasjonen What We Can Learn From You, What You Can Learn From Us. Dette vil være et verk som peker på dynamikken mellom det politiske og det pedagogiske. I denne sammenhengen ønsker vi også se nærmere på museets egen samling av den norske radikale, politisk kunsten. Som det øvrige Europa var også den hjemlige kunstscenene fra slutten av 60-tallet, preget utopier og drømmen om fellesskapet.

Utstillingen åpner i begynnelsen av november 2019, nærmere opplysninger om tid og sted kunngjøres i løpet av 2019.

trykkerietbergen.no
Fjøsangerveien 70A, 5068 Bergen

Alfred Oster – Grafisk foregangsmann

Alfred Oster (1893 – 1967) var norsk grafiker, født i 1893 i Kristiania. Oster laget svært uttrykksfulle portretter og ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet i 1915 og 1916. Han var med å starte foreningen Norske Grafikere i 1919. Jødisk Museum i Oslo viser nå ti av Alfred Osters portretter – og et innblikk i hans jødiske familiehistorie.

Utstilling i Jødisk Museum i Oslo
Søndag 17. november 2019 kl. 13.00 åpner Jødisk Museum i Oslo en temporær utstilling med ti av Alfred Osters portretter, to av dem i form av litosteiner. Sammen med bildene gis et riss av Osters kunstnerliv og hans virke som foreningsmann, både innenfor grafikkens verden og i det jødiske samfunnslivet.

På åpningen vil kunsthistoriker Kathrine Lund holde foredrag.

Alfred Oster valgte portrettet som sitt hovedmotiv. Han var en beskjeden og selvkritisk kunstner som deltok på få utstillinger og hadde liten produksjon, men under Jubileumsutstillingen for Grunnloven i 1914 i Frognerparken ble tre av Alfreds arbeider stilt ut. Han var også representert på Landsutstillingen for bildene kunst i Trondheim i 1930. To av hans litografier, Ung pike og Weisenhusgut, ble utgitt i årsmappene til Norsk forening for grafisk kunst og innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

Parallelt med utstillingen blir Alfred Osters families innvandringshistorie og hva som hendte dem under krigen fortalt i et eget monter i utstillingen Husk oss til livet – jødiske skjebner 1940-1945 en Holocaust-utstilling som i særlig grad trekker frem de personer og familier som ble rammet.

Dora Dworsky: samler og bevarer.
Dora (født Oster) var datter av Leopold, Alfreds eldre bror. Som Alfred Osters niese og en av få gjenlevende av den store Oster-slekten bestemte hun seg for å ta vare på mest mulig av onkelens arbeider. Uten Doras innsats hadde denne utstillingen ikke vært mulig.

Jødisk musuem
Calmeyers gate 15B, 0183 Oslo

Trafo kunsthall
Ellen Karin Mæhlum, Trude Johansen, Mattias Härenstam

12. oktober – 17. november

I anledning Norske Grafikeres 100 års jubileum viser Trafo Kunsthall ​tre grafikere på tvers av generasjoner, og med ulik tilnærming til mediet:

Ellen Karin Mæhlum – 78°55′N 11°56′N 

Mattias Härenstam – NORDBY

Trude Johansen – OMSLAG / HÅNDTAK

www.trafokunsthall.no
Lensmannslia 60, 1386 Asker

Sámi Dáiddaguovddáš | Samisk senter for samtidskunst
Conventus

13. juli – 8. september

En turnéversjon av utstillingen åpner 12. desember i Norske Grafikere og vises deretter på utvalgte visningssteder i Nord-Norge.

www.samidaiddaguovddas.no | www.sekunst.no
Suomageaidnu 14, Karasjok

KHÅK kunsthall
Avtrykk

12. mai – 9. juni

I forbindelse med Norske Grafikeres 100-årsjubileum viser KHÅK Kunsthall en stor jubileumsutstilling med grafikk fra en rekke norske kunstnere. Utstillingen søker å synliggjøre grafikk som en spennende og mangfoldig kunstform både i teknikker og uttrykk. Her vil du kunne se arbeider fra blant andre opphavsmannen til det grafiske utseendet på mange av pengesedlene våre, Arild Yttri, det siste arbeidet Per Kleiva fikk trykket før sin bortgang, Magne Furuholmens store, fargerike tresnitt, og Synnøve Nupen fra Ørsta viser sine japanske tresnitt, inkludert portrettene av Kongen og Dronningen.

I tillegg ser du arbeider fra Håvard Homstvedt, Ellen Edminson, Nina Bjørkendal, Karin Augusta Nogva, Tom Gundersen, Terje Resell, Sindre Goksøyr, Trine Lindheim, Anne Kari Ødegård, Sigrid Øyrehagen, Kristian Finborud m.fl.

Flere av arbeidene stilles ut med trykkplatene og redskapene som trengs for å skape grafikken, og publikum får et innblikk i hvordan grafikken blir til. Under utstillingsperioden blir det både foredrag om grafikk og kurs i tresnitt.

Trykkestunt av Liv Dysthe Sønderland ved åpningen.

I forbindelse med utstillingen ble det avholdt to tresnittkurs med billedkunstner Karin Augusta Nogva.

www.khaak.no
Keiser Wilhelms gate 36, 6003 Ålesund

Visningsarena: Haugesund Billedgalleri og Haugesund sentrum

Arrangører: Haugesund Billedgalleri, Haugesund Kunstforening, Norske Kunstforeninger, Haugalandmuseene, Haugesund Kommune

I mai 2019 arrangeres to grafikkfestivaler i Haugesund. Det blir et storslått festivalprogram med kunstutstillinger, seminarer, workshops, kunstnersamtaler, konserter og mye mer.

Nordnorsk kunstmuseum
AVTRYKK – Norske Grafikere 100 år

4. mai – 31. desember

www.nnkm.no
Sjøgata 1, 9260 Tromsø

Bodø kunstforening
Under – Høy – Trykk

23. mars – 28. april

I forbindelse med Norske Grafikeres 100-årsjubileum planlegger Bodø kunstforening å feire dette med en utstilling i tidsrommet 23/3 til 28/4 2019.

Kunstforeningen har hatt fokus på å vise bredden i faget i denne jubileumsutstillingen. Det er lokale og i hovedsak nordnorske kunstnere som er representert i utstillingsperioden. Bredden vises gjennom teknikkene innenfor grafikken (tresnitt, silketrykk, litografi, koldnålsraderinger og etsninger), tidsepoker (fra samlingens arkiv og frem til dagens eksperimenterende metoder) samt kjønn og alder på kunstnerne.

Med utvalget både fra arkivet og valgte nordnorske kunstnere blir utstillingen i Bodø Kunstforening å gi et verdifullt blikk på grafikken under Norske Grafikeres 100 års jubileum.

Følgende kunstnere er valgt ut og deltar:

Thor Erdahl (f.1951) er en norsk maler og grafiker, som bor i Kabelvåg. Sammen med Inger Anne Nyaas eier han Galleri lille Kabelvåg.Han er utdannet fra SHKS 1969-72 og Kunstakademiet 1972-78.Han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets billedbokpris for Storm over Utvær (1980), som han laget sammen med Kjell Sandvik.Thor Erdahl har også blant annet utsmykket Kabelvåg torg, Farmasibygget ved Universitetet i Tromsø og hurtigruteskipene Fram, Trollfjord og Kong Harald. I 2003 var Thor Erdahl festspillutstiller under Festspillene i Nord-Norge. Uttrykket i bildene til Thor Erdahl preges av landskapet i Lofoten.

Arnold Johansen (f.1953), bosatt i Hammerfest.
Han har sin utdanning fra Statens Kunstakademi 1974 -1981
Arnold Johansen blir beskrevet som en monumental grafiker.
Som en av få har han holdt fast ved det grafiske mediet og har også vært med på å utvikle det.
i senere år har han arbeidet med sjablongtrykk, en fotobasert teknikk hvor utskårne sjablonger monteres på billedflaten.Han er utdannet ved statens kunstakademi i Oslo i årene 1974 til 1982.
Arnold Johansen bruker sin menneskelige følsomhet og innsikt, og sin respekt for den vanlige mann og kvinne og deres kår, som utgangspunkt for mye av sin grafiske diktning, det være seg i portrettene eller de eiendommelige landskapene. Portrettene, landskapene og kunstneren selv henger på forunderlig vis tett sammen. Johansen er ikke redd for å vise at han bor og har sine røtter i Vest- Finnmark. Men hans kunst hever seg høyt over de overfladiske og upresise begrepene distriktskunstner og provinsialisme.
Johansen tar utgangspunkt i det nære og dagligdagse, og hever det opp på et annet plan.

Tom Kosmo (f. 1975) er oppvokst på Fauske og utdannet ved Kunsthøyskolen i Bergen 2002-2005 og Nordland Kunst – og Filmskole 1991-2001. Bor og arbeider i Bergen. Kosmo spiller på estetikken i klassiske grafiske illustrasjoner og kunstverk, men konfronterer den med bisarre symbolske paradokser. Den fortellende og allegoriske stilen sammen med den nøkterne og saklige estetikken, blandes med gamle og samtidige referanser. Ofte opptrer dyr som symboliserer egenskaper, ideer og arketyper. De siste årene har han blant annet stilt ut ved Nordnorsk Kunstnersenter i Svolvær, Voss Kunstlag og Trykk 17 i Stavanger. I 2014 er han aktuell med separatutstilling hos Galleri Norske Grafikere. Kosmo er blant annet innkjøpt av Nasjonalmuseet, Norsk Kritikerlag, Bergen Kunstmuseum og Voss Kunstlag. tomkosmo.no

Torgrim Wahl Sund (f.1976) oppvokst på Fauske, bor og arbeider i Bergen. Han har gått på Nordland Kunst og Filmskole og har en Master ved Kunsthøgskolen i Bergen. Sund tar ofte utgangspunkt i forestillinger om skjørhet eller forgjengelighet i sitt kunstnerskap. Hos Norske Grafikere viser han arbeider i fotogravyre, håndkolorert silketrykk og blandet teknikk i prosjektet BackflashJetlag. Der reflekterer han over sårbare sider ved menneskets natur. Wahl Sund utforsker spenningen mellom det eksistensialistiske og det vitenskapelige, og i sitt visuelle formspråk forsøker han å forene det emosjonelle og det analytiske.

Lars Erik Karlsen (f.1948) er en norsk billedkunstner. Han arbeider med tresnitt i flerfargetrykk, og utfører alle steg i trykkeprosessen selv. Hans arbeider er figurative, men har også abstrakte komposisjoner. Kunsten hans er preget av landskapet i Lofoten og sjøfugl. Han er mest kjent for sine lundefuglmotiver. Karlsen er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (1969–1973), og har utsmykket flere offentlige bygg. Han bor og arbeider i Svolvær. http://www.larserikkarlsen.no/

Elisabet Alsos Strand (f.) er utdannet grafiker og trykker bilder på papir. Hun har fordypet seg i japansk tresnitt- teknikk og lager også papir og kunstnerbøker. I 2015 tok hun doktorgraden ved Kunstakademiet i Krakow på en oppgave om den japanske tresnitt- teknikken mokuhanga og en tilnærming til filosofien bak østlig estetikk. Strand trykker bildene for hånd med vannfarger. Fargen som preges inn i papiret blir tilsynelatende en del av det, samtidig som papirets kvaliteter synes igjennom flatene. Trykkemetoden åpner for nyanser og variasjoner, og nærmer seg maleriske kvaliteter. Papiret er håndlaget med ulik struktur og tykkelse, og har preg av å være objekter. Inspirert av estetikk og filosofi fra Østen undersøker jeg kunsten å antyde, finne essensen, og la deler av arket stå uberørt, slik at betrakterens blikk får rom til å finne sin egen visjon. Jeg ønsker å invitere publikum inn til en opplevelse av ro, stillhet og refleksjon, gjerne som en kontrast til vår hverdags flimmer av bilder og lydinntrykk. Strand skal også vise film under utstillingen. https://elisabet.no/

Are Andreassen (f.1957 i Tromsø) Oppvokst i Harstad, bor og arbeider i Bodø/ Fleinvær. Utdannelse ved Kunstakademiet i Trondheim. Han har siden tidlig på 1980-tallet arbeidet med grafikk og det grafiske uttrykk. Han har benyttet en rekke teknikker opp gjennom årene, fra metall etsningens langsomme estetikk fram til dagens raske digitale medier og printmuligheter. I de senere årene har Are arbeidet med digitale medier/printer i samtrykk med klassiske teknikker. Her i spenningsfeltet mellom samtidens raske digitale teknikker og tidligere tiders langsomme estetikk oppstår nye grafiske rom dypt forankret i grafikkens sjel, tradisjoner og lange historiske linjer.

Kurt Edvin Blix Hansen (f. 1952) er maler som også har gjort en del grafikk, særlig de seneste årene. Han er utdannet ved Kunstakademiet i Trondheim. Han har bygget opp kunstgalleriet Atelier Tvervik i Beiarn. Hansen vokste i Tvervika innerst i Beiarnfjorden. Han drømte om å bli maskinist og tok derfor sjøveien som 15åring. Andre veier var det heller ikke å ta vekk fra bygda, den gangen. Han kasta loss og rak etterhvert i land i Trondheim: Kunstakademiet. Kunstnerverksted på Lademoen. På slutten av 90- tallet, tok han flyttelasset på sjarken og tøffet nordover. For godt. Maskinisten med kunstnerverksted. Han har hatt en rekke separatutstillinger og deltatt i mange prosjekter som Spor av tid hellristing i Beiarn (også laget en film) og Trashskulptur under Festspillene i Nord-Norge.

Ivar Dillan (f. 1939) han bor og arbeider i Bodø. Dillan har studert musikk ved universitetet i Oslo. Som billedkunstner er han autodidakt. Han er medlem i TF, NNBK og LNM. Dillan har hatt mange separatutstillinger og er innkjøpt av flere offentlige og private institusjoner, som Norsk Kulturråd, Nordnorsk Kunstmuseum og Norrbottens Museum i Luleå, div samlinger: Bodø Kunstforening, Rana Kunstforening, Arendal Kunstforening m.m
Ivar Dillan er maler i den modernistiske tradisjonen. Hans bilder har et sugererende og ekspresjonistisk formspråk. Fargen, bevegelsen og dynamikken mellom linjer og formflater kan minne om musikk. Dillan interesserer seg for utøverne, den umiddelbare stemningen i et konsertlokale og hvordan man kan uttrykke dette malerisk. Han fanger personkarakterene på en karakteristisk måte.

Johanne Alvestad er en bodøkunstner nettopp fullført utdanning ved City & Guilds of London Art School og er nå flyttet hjem til Bodø. Hun har stilt ut verk ved Stormen bibliotek, der viste hun en blanding av trykk og installasjon. De innrammede gjorde et sprang videre ifra tradisjonelt trykk, ved at trykket ble skjært ut av papiret og tredimensjonalt spikret tilbake på plass. Rammene her er omtrent 4,5 cm i dybde, for å romme det tredimensjonale arbeidet, og verkene er inspirert av utstoppede insekter – en av seriene, i hvitt og grått, kalt Verdensromfugla. Navnet understreker både opphav og kreativ-intuitiv assosiasjon. Dette er en av de helt ferske unge kunstnerne som Bodø kunstforening mener er både spennende og viktig å dra frem. Dette blir en allsidig kombinasjon av unge kunstnere og mer erfarne grafikere.

Gruppe deltar stedspesifikt med tema mangfold i de grafiske teknikkene:

Marte Aas (f.1966) bor og arbeider i Oslo. Aas arbeider med fotografi, installasjon, plakatbøker og film. Hun viser særlig interesse for plasser og fenomener som befinner seg i skjæringspunktet mellom by og landsbygd, kultur og natur, og det kjente og ukjente.
http://www.marteaas.com
Ragna Misvær Grønstad (f. 1984) bor og arbeider i Bodø. Misvær Grønstads arbeider er plassert i undervanns-landskap. Tematisk utforsker hun temaer som virkelighetsoppfattelse, individenes frigjøring og samfunnskritisk tenkning. Viktige uttrykk er tresnitt og kobbertrykk. http://ragna.no
Anders Kjellesvik (f. 1980) bor og arbeider i Oslo. Kjellesvik arbeider med maleri, skulptur, grafikk og performance, enten individuelt eller i kunstnerduoen aiPotu. Han bearbeider samtiden gjennom et poetisk, humoristisk og dystopisk visuelt språk. Utopiske ideer, politiske motsetninger, gjenbruk, aktivisme og romlighet er noen av temaene som utforskes. http://www.anderskjellesvik.com
Rita Marhaug (f.1965) bor og arbeider i Bergen. Hennes bilder problematiserer ofte persepsjon og har gjerne en fortellende karakter. Viktige uttrykk er grafikk, tegning, foto, kunstnerbøker, video og performance. https://www.ritamarhaug.com
Daniel Persson (f.1974) bor og arbeider i Bergen. Han har gjennom to tiår hatt et fokus på det fotografiske, først gjennom sort-hvitt analogt fotografi, senere med en forskyvning over i en visuell diskusjon mellom fotografi og grafikk. I sitt kunstnerskap ser han etter noe universelt og forenklet. Tematisk undersøker han ideen om identitet, sted og kontekst gjennom landskapet som visuell fortelling. http://www.danielpersson.no
Hedvig Thorkildsen (f.1982) bor og arbeider i Bergen. Tematisk kretser hennes arbeider rundt forhold mellom resurs og forbruk, mennesket og naturen. Hennes arbeider oppstår ofte ut i fra utforskende prosesser med ulike materialers praktiske, visuelle og assosiative funksjoner. Hun arbeider med forskjellige medier som grafikk, video, lyd og installasjon. http://www.hedvigthorkildsen.no

Vi skal også vise en del utvalgte grafikk fra samlingen. Kunstneren oppfordres om ønskelig til å la seg inspirere til et eget arbeide som en kommentar/gjendiktning eller liknende, til vår samling.

– Marit Bocklie

– Nini Bø

– Ulf Dreyer

– Thor Erdahl

– Torbjørn Egner

– Karl Gustav Gjertsen

– Arnold Johansen

– Yvonne Hjerting

– Kaare Espolin Johnson

– Hans Ragnar Mathisen

– Edvard Munch

– John Savio

– Iver Jåks

– Oddvar Løkse

– Knut Ruhmor

– Rigmor Iversen

– John Arvid Søraune

– Hans Ragnar Mathisen

– Eillef Gryte

– Eva Isaksen

Flere av de grafiske verkene fra Bodø kunstforenings samling, er skapt av kunstnere som har vært brukere av bla. Grafikkverkstedet ved Kunstnerhuset i Svolvær.

Nordnorsk grafikkhistorie:

Lørdag 15 nov 1919 blei Norske Grafikere stiftet i Oslo.

53 år senere, i 1972, med Anne Breivik som styreleder etablerte Norske Grafikere det første kunstnerstyrte galleriet med statlig støtte.

I 1971 tok Dag Rødsand (1943 – 1995) og Britt Yvonne Hjerting initiativet til å starte Atelier Lofoten. Formålet var å skape et grafikkverksted hvor kunstnere kunne arbeide og stille ut sine arbeider.

Grafikkverkstedet var tilgjengelig for kunstnere fra inn og utland, og var i sin tid det best utstyrte grafikkverksted i landet.

Grafikkverkstedet blei også brukt til undervisning frem til Rødsand/Hjerting flyttet sørover i 1977.

Rundt ca .1980 blei det også etablert et Grafikkverksted ved Kunstnerhuset i Svolvær, da etter initiativ fra grafikerne/malerne Arne Sørensen og Nils Skare. Dette verkstedet har blitt brukt av utallige tilreisende og bofaste grafiske kunstnere opp gjennom årene frem til nå.

www.bodokunst.no
Storgata 9, 8006 Bodø

Sogn og Fjordane Kunstmuseum
HUNDRE ÅRS MANGFALD
– Norske grafikere 100 år

16. mars – 8. mars 2020

I jubileumsåret 2019 vil vi helse og heidre jubilanten med eit grafisk djupdykk i samlingane våre. Heilt i botn av hundreåret finn vi eit tresnitt av Nikolai Astrup, der utstillinga startar oppstiginga mot tida der breidda i samlinga er størst. Frå eit større tilfang av grafiske verk frå siste halvdel av nittenhundretalet og fram mot i dag, vil vi vise mangfaldet i metode, uttrykk og ikkje minst grafikken som massemedium.

Grafisk mangfaldiggjering har vore nytta til både pryd og propaganda og promotering av politisk agenda.

I utstillinga finn vi Morten Krohg sine silketrykk som kommenterer Sovjet si krigføring i Afghanistan og Oddvar Torsheim si Nei-ku frå EU-kampen på 1970-talet. Oddvar Torsheim har kalla teknikken «plakattrykk».  Silketrykk, eller serigrafi som teknikken oftast kallast innafor bildekunsten, er ein nykomling som entra bildekunsten rundt midten av 1900-talet, Ikkje fordi teknikken i seg sjølv var ny, men fordi den var assosiert med «plakattrykk» og industritrykk av ulik art. Det var først med op-art, pop-art og gjennom 1960-70-talskunsten lada med politisk protest, at teknikken vart rekna som «stoverein» innafor den etablerte kunstsfæren.

Den andre «nykomlingen» i det grafiske hundreåret er det tretydelege langvedssnittet som Nikolai Astrup var ein tydeleg eksponent for gjennom sine tresnitt.  Heller ikkje tresnitt er ein ny teknikk, men i tidlegare bruk av treet som trykkblokk/plate var det ikkje ønske om at treet sin struktur eller eigenart skulle vere synleg, og eit tresnitt av kunstnarleg akseptabel kvalitet var xylografiet, som var skore i endeveden på lauvtre og ikkje etterlet spor av trestruktur i det ferdige verket.

Grafikken som massemedium er gammal, og alt etter kva kant på kloden ein refererer til, så kan ein rekne historia i både hundreår og tusenår.

Originalgrafikken, nummerert og signert av kunstnaren er likevel ny i dette bildet. Frå renessansen og framigjennom mot siste hundreåret vart det rett nok produsert grafiske trykk av både Rafael, Dürer, Rembrandt og andre. Sjølv om Rembrandt og fleire av desse utførte plategravyr på høgt nivå vart ikkje grafisk mangfaldiggjering rekna som ei original kunstform, men heller ein reproduksjonsmetode som etter beste evne skulle avbilde originalteikninga, eller måleriet.

Ei synleggjering og utforsking av dei ulike grafiske metodane sine eigne uttrykk høyrer i stor grad til i det siste hundreåret, og i tillegg til teknikken sine særmerke let ein òg gjerne kantane av trykkplata eller litosteinen vere synleg prega i det ferdige trykket.

I dag vert det som er att av litografisk stein utelukkande nytta til kunsttrykk, men så seint som på midten av 1900-talet var den litografiske teknikken i bruk, og overlegen fotografisk basert rastertrykk i offset. I mange tilfelle overgjekk reproduksjonen orginalen i teknisk virtuositet.

Dette syner vi eit storslått døme på i utstillinga, ved å vise Litograf Peter Wilhelm Johannsen (1870-1957) sin komplette arbeidsprosess fram til den ferdige reproduksjonen av Nikolai Astrups «Kollen». Johannsen nytter heile 17 særfargetrykk fram mot den ferdige reproduksjonen – eit så imponerande og presist handverk at det nesten set originalmåleriet i skuggen.

Kurator: Stein Bårdsen Sandemose

www.sfk.museum.no
Storehagen 1 A, 6800 Førde

Hå gamle prestegard
DYPTRYKK

Arne Bendik Sjur, Erling Valtyrson, Terje Resell, Anita Tjemsland, Kjell Erik Killi Olsen, Kjell Nupen, Terje Risberg, Astrid McGarrighan, Tom S. Kosmo, Frank Brunner, Tom Gundersen, Hege Cathrine Thoresen, Sidsel Westbø, Patrik Berg, Arild Yttri, Elin Rødseth, John Hoelstad Dæhli, Kjell Bendiksen

26. januar – 17. mars

Velkomen til opning av nye utstillingar på Hå gamle prestegard 26. januar kl. 14.00. Opning ved Solveig Landa, tidlegare styremedlem i Norske grafikere.

Utstillinga DYPTRYKK undersøkjer tendensane til det som skjer innan den grafiske djuptrykksteknikken i dag. Kva kunstnarar nyttar denne teknikken? Kva metode eller variant av djuptrykkteknikken nyttar dei? Kva tema tek dei opp?

I djuptrykkteknikken nytter ein ei polert plate, gjerne av kopar eller plast, som ein lager riper og hakk i og som etterlet seg streker og flekker på papiret under trykking. Hovudkategoriane i djuptrykk er koparstikk, koldnål, mezzotint, etsning og akvatint.

I utstillinga vil både godt etablerte kunstnarar og nyutdanna vere representert.

Me syner òg verk av kunstnarar som eksperimenterer med teknikken eller kombinerer denne med andre teknikkar.

Hå gamle prestegard presenterer i perioden 2018–2020 ein serie utstillingar med tema kring dei ulike grafiske teknikkane. Utstillingsserien er eit bidrag til 100-årsmarkeringa av etableringa av Norske Grafikere i 1919.

Les mer om utstillingen

www.hagamleprestegard.no
Håvegen 347, 4365 Nærbø

Stavanger kunstmuseum
Olaf Lange (1875-1965) – Makt og mytologier

2. november 2018 – 22. april 2019

Olaf Langes fargeraderinger lyser med sine slående estetiske kvaliteter. Denne vakre og teknisk brilliante kunsten, ble møtt med begeistring av kritikere i Europa og USA for over hundre år siden. I et formspråk inspirert av jugendstil og symbolisme, byr bildene på fantastiske fortellinger om makt og begjær, skjønnhet og forfall, tro og kjærlighet.

Lange vokste opp i Stavanger og fikk tidlig kulturelle impulser fra kusinen Frida Hansen og tremenningen Kitty Kielland. Han søkte til Paris og var bosatt i München og Dachau, men vendte hjem igjen i 1943 da han ble utvist fra Tyskland. Da hadde han lagt bak seg en internasjonal karriere. Til tross for utmerkelser og medaljer i utlandet, forble Lange et ubeskrevet blad i norsk kunsthistorie. Hans kontinentale stil passet dårlig inn i det norske kunstlivet der de såkalte Matisse-elvene fikk mest oppmerksomhet. Lange er et sjeldent eksempel på en internasjonal symbolist og jugendstilkunstner fra tiden rundt år 1900.

Kjernen i utstillingen er ni fargeraderinger samt unike prøvetrykk, som ble stilt ut i sin samtid. Motivene viser for eksempel havvekster, sommerfugler og ulike, ofte tvetydige kvinnefremstillinger: femme fatale, sterke kvinner, maktsyke kvinner og kvinnelige martyrer. De litterære motivene er hentet fra Gustave Flauberts litteratur, Bibelen og indiske sagn. Deler av Langes kunst gikk dessverre tapt under 1. og 2. verdenskrig. Utstillingen viser utvalgte verk fra hele kunstnerskapet og løfter frem Langes rolle som skribent fra mellomkrigstidens Tyskland. For å antyde en historisk og tematisk sammenheng, er det tatt med arbeider av Max Klinger, Hokusai og Edvard Munch.

Olaf Lange debuterte i 1898 på Høstutstillingen i Oslo. Internasjonalt stilte han bl.a. ut på Venezia-biennalen, Parisersalongen, München Secession og på utstillinger i Roma, Brighton, Bremen, Dresden, Stuttgart, Leipzig og Dachau. På Panama-Pacific International Exposition i San Francisco i 1915 ble Olaf Lange tildelt æresmedaljen i grafikk.

stavangerkunstmuseum.no
Henrik Ibsens gate 55, 4021 Stavanger