Kulturbudsjettet 2020: – Sminker bort den massive skjevfordelingen mellom museumsgigantene og kunstnere
– Da kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande annonserte at 2020 skulle bli den visuelle kunstens år, var det rimelig å forvente at kunstnerne skulle vises det samme ambisjonsnivået som regjeringen viser museumssektoren. Men den gang ei. Kunstnerne som fyller museene og de offentlig finansierte visningsstedene med innhold får fortsatt ikke betalt, sier styreleder i Norske BIlledkunstnere Ruben Steinum.
Bevilgningene til Nasjonalmuseet økes med 280 millioner. Museets totale bevilgning for neste år er 790 millioner, men det veldokumenterte behovet for et reelt løft for kunstnerøkonomien ikke er å spore i neste års kulturbudsjett.
– Igjen skyver regjeringen kunstnermeldingen foran seg. Kulturbudsjettet usynliggjør kunstnernes dårlige kår. Betaling til kunstnere som stiller ut ved offentlig finansierte visningssteder mangler rundt 90 millioner. Videreføringen av seks millioner i utstillingshonorar fremstår som smålig siden den har stått på stedet hvil siden 2016, sier Steinum.
Pilotprosjektet for utstillingshonorar skulle bidra til å styrke økonomien til visuelle kunstnere. Med utstillingshonorar skulle kunstnere gis bedre arbeidsvilkår, kunstinstitusjonene får større kunstfaglig frihet og publikum få flere kvalitetsutstillinger. Innføringen av honoraret skulle bli en del av betalingen for det faktiske arbeidet som kunstnerne gjør i forbindelse med utstillinger.
Utregninger utført av de visuelle kunstnerorganisasjonene viser at kunstnernes andel av den samlede institusjonsøkonomien kun ligger på 2.3 prosent.
– Kunstnere må få betalt. Dette handler ikke bare om enkeltkunstnerens inntekter, det handler om tilgangen til kunstneryrket – hvem som gis mulighet til å satse på kunsten. Om dette bestemmes av økonomisk bakgrunn, har vi et alvorlig demokratisk problem, sier Steinum.
Et lite lyspunkt
Kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grandes påstand om at kunstnerøkonomien står høyt på agenden for 2020, blir blant annet begrunnet i stipendstørrelsens foreslåtte økning på 3.2 prosent, og 37 nye stipendhjemler.– Det er gledelig og nødvendig med en økning i antall hjemler, men at de heldige elleve prosent av kunstnere som blir tildelt stipender får følge den normale lønnsveksten ellers i samfunnet er ikke noe å juble for, det burde være en selvfølge, sier Steinum.
– Kunstnerorganisasjonene har gjennom flere år foreslått en forskriftsendring som knytter stipendene til en fast lønnsvekstnøkkel, slik at disse stipendene «som et minimum reguleres med en indeks lik rammen for lønnsoppgjøret i staten». Vi forventer at dette innføres med kunstnermeldingen.