John Hoelstad Dæhli: Detalj, NG AiR 1 Tresnitt, 21 x 30 cm. Norske Grafikeres fasade i Tollbugata24.

Om Norske Grafikere

Norske Grafikere ble stiftet 15. november 1919 og har fra begynnelsen av vært et sosialt og faglig samlingssted for utøvende grafikere og en yrkesmessig interesseorganisasjon.

Med Anne Breivik som styreleder etablerte Norske Grafikere et eget kontor i 1971 og det første kunstnerstyrte galleriet med statlig støtte i 1972. Siden opprettelsen har Norske Grafikeres galleri vært kjernen i foreningen og et sted man kan oppleve mangfoldet av grafiske uttrykksformer gjennom varierte utstillinger og salg av grafiske arbeider.

Ved stiftelsen i 1919 besto foreningen av 30 medlemmer, i dag er vi en solid forening som samler over 300 yrkesaktive grafikere. Norske Grafikere har som formål å være et kunnskapssenter for originalgrafikk samt et samlingssted og utstillingssted for kunstnerne som arbeider med grafikk. I galleriet viser vi skiftende utstillinger og inviterer gjerne skoler og grupper til et besøk hos oss. Vi formidler medlemmenes arbeider gjennom salg i galleriet og på nett.

Velkommen til Norske Grafikere!

Fra stiftelsesprotokollen – lørdag 15. november 1919.

Foreningen Norske Grafikere
Begynnelsen, bakgrunn, hovedsaker og noen lange linjer

Foreningen Norske Grafikere ble stiftet i 1919. I et kunsthistorisk perspektiv var dette en tid der grafikken som kunstart hadde blomstret i flere århundrer på det kontinentale Europa, mens i Norge var det bare noen få tiår siden grafikken for alvor gjorde sitt inntog. Det fantes ganske riktig en håndfull norske kunstnere som interesserte seg for grafiske teknikker også gjennom 1800-tallet, men i motsetning til kunstgrafikken ellers i Europa var motivene ofte basert på malte motiver og ga inntrykk av å fremfor alt være laget for spredningen av motivets skyld.

Helt på tampen av 1800-tallet begynte ting imidlertid å endre seg raskt for grafikken i Norge. På den ene siden stilte Edvard Munch fra og med 1890-tallet ut grafikk av høy, kunstnerisk kvalitet i både Berlin og Paris, og i 1899 ble det hjemme i Norge opprettet en Radérklasse ved den Kgl. Norske Kunst- og Haandværksskole i Kristiania. Mens Munch var såpass internasjonalt orientert at han ikke umiddelbart fikk en stor betydning for det norske grafikermiljøet, var overlæreren ved Radérklassen Johan Nordhagens innflytelse desto viktigere. Den nyopprettede linjen ble den hjemlige grafikkens arnested, og lito- og radérteknikken som Nordhagen underviste i ble viktig for hans elever spesielt og for grafikkens utvikling i Norge mer generelt.

Fra Nordhagen tok imot Radérklassens første elever i 1899 til han 20 år senere forlot overlærerposten hadde grafikken fått ordentlig fotfeste i Norge. En gruppe grafikere som alle hadde bakgrunn fra Radérklassen, gjerne omtalt som Nordhagen-skolen, tok i 1919 initiativet til å stifte foreningen Norske Grafikere. Deres navn var Arent og Christian Christensen, Kristofer Eriksen, Alfred Oster og Olaf Willums, og de fikk med seg et knippe mer profilerte kunstnere og grafikere som frontfigurer i stiftelsen: Pola Gauguin, Henrik Lund, Edvard Munch, Johan Nordhagen, Harald Sohlberg, A.C. Svarstad og Erik Werenskiold. Sammen hadde de et ønske om å forbedre grafikkens kår i Norge.

Der Nordhagen-elevene hadde et uttrykk som var preget av deres læremesters bruk av grafikken som et gjengivende medium, var de mer profilerte frontfigurene i større grad inspirert av den kontinentale kunstgrafikken. Til tross for denne forskjellen i kunstnerisk uttrykk var de sammen om å stifte foreningen, og enige om å arbeide for å gjennomføre spesielt to forbedrende tiltak for grafikkens kår i Norge. Det første var å forbedre dårlige trykkerforhold og tilgang på verksteder. Til tross for at lærere og elever solidarisk delte på de muligheten som fantes til å trykke egen grafikk, så var det en stor mangel på tilgang til trykkerier. Det andre potensialet til forbedring lå i å skape flere og bedre muligheter for å stille ut i grafikk. Interessen for grafikk var klart voksende både blant kunstnere og publikum, men grafikken var fortsatt et nokså marginalt innslag i den norske kunstscenen. Konkrete forslag for å gjøre grafikken mer synlig var å ha egne juryer for grafikk i de viktigste utstillingene samt å åpne et eget utstillingslokale dedikert til å vise grafikk.

Til tross for god innsats blant medlemmene skulle det ta nokså lang tid før foreningen oppnådde sine mål. Blant annet både åpnet og stengte flere verksteder og trykkerier i årene etter stiftelsen av foreningen, men det var kanskje først i 2006 – da Norske Grafikeres Verksted på Kalbakken åpnet – at ambisjonen om et stort, lyst og velutstyrt fellesverksted så dagens lys. Verkstedet er åpent for profesjonelle grafikere, men uavhengig av foreningen Norske Grafikere.

Hva gjelder utstillingsmuligheter fikk grafikerne en egen jury da Høstutstillingen ble opprettet i 1930, og i tiårene som fulgte arrangerte Norske Grafikere flere utstillinger i samarbeid med nasjonale og internasjonale organisasjoner. Først i 1972 fikk Norske Grafikere endelig – etter iherdig innsats fra foreningens formann Anne Breivik – egne lokaler i Hegdehaugsveien i Oslo. Gjennom 1980- og 1990-tallet var foreningen innom både Youngsgaten og Kongens gate før de endte opp i dagens adresse i Tollbugata 24 i 2002.

I dag har Galleri Norske Grafikere et rikt utstillingsprogram med åtte årlige utstillinger og tilhørende arrangementer, en aktivitet som er blant foreningens viktigste måte å vise og formidle grafikk på. Foreningen representerer i dag over 300 medlemmer fra hele landet, og har som uttalt mål å jobbe for å «ivareta medlemmenes faglige, sosiale og økonomiske interesser og å arbeide for gode kollegiale forhold» samt «arbeide for å øke samfunnets bruk av grafikk». I tillegg til å formidle grafikk for et bredt publikum jobber også foreningen med dagsaktuelle temaer, som for eksempel det viktige skillet mellom originalgrafikk og reproduksjon.

Teksten er basert på Sissel Helliesens tekst med samme tittel, skrevet i anledning NGs 100-årsjubileum og publisert i sin helhet i boken «Tresnitt og amerikanske sommerfugler. Norske Grafikere 1919–2019».

Årsmeldinger

Vedtekter for Norske Grafikere

Vedtatt på generalforsamlingen 1982. Med endringer vedtatt på generalforsamlingene 7. mars 1984, 9. mars 1989, 7. mars 1997, 10. mars 2000 og 12. mars 2004.
Vedtektene er tilpasset normallovene for grunnorganisasjonene i NBK på årsmøtet 22. mars 2019, godkjent på NBKs landsmøte 23. – 24. mai 2019.

 

§ 1: NAVN OG ORGANISASJON
Norske Grafikere (NG) er en fagorganisasjon for yrkesaktive grafikere.
NG er en av Norske Billedkunstneres landsdekkende faggruppeorganisasjoner, og er forpliktet av vedtekter og landsmøtevedtak i Norske Billedkunstnere (NBK).

 

§ 2: FORMÅL
NG skal ivareta grafikernes faglige, økonomiske, ideelle og sosiale interesser.
NG skal formidle og arbeide for å øke samfunnets forståelse for, interesse for og bruk av grafikk.
NG skal være rådgiver for Norske Billedkunstnere i alle saker som angår faget grafikk.

 

§ 3: MEDLEMSKAP
§ 3-1 Opptak til medlemskap i NG skjer etter en samlet vurdering av søkerens kunstfaglige formal- og realkompetanse. Kriteriene for medlemskap har som formål å sikre at foreningenes medlemmer er profesjonelle, yrkesaktive grafikere eller billedkunstnere innen genren grafikk. Søkeren må ha gjennomført utdanning innenfor billedkunstområdet og/eller i sin praksis vise et profesjonsnivå tilsvarende kompetanse på høgskolenivå.

Søknaden skal inneholde CV og dokumentasjon av 10 arbeider fra de siste 5 årene. Søknaden skal begrunnes. Skriftlig søknad om medlemskap stiles til NGs styre innen fastsatt dato. Medlemskap i NG medfører automatisk medlemskap i NBK.

§ 3-2 Medlemmer plikter å svare kontingent til både NG og NBK. Kontingentene innbetales til NBK. Kontingenten til NG fastsettes av årsmøtet.

Medlemmer som ikke har betalt kontingentene innen årets utgang og som har mottatt skriftlig påkrav, mister sitt medlemskap i NG. Nytt medlemskap kan bare oppnås etter betaling av skyldig kontingent. Ved oppnådd pensjonsalder svares halve kontingenten til NG.

§ 3-3 Ved innmelding gir det enkelte medlem fullmakt til at NG kan forhandle om, og inngå kollektive avtaler om bruk av grafikk, og vederlag for bruk, for de tilfeller forhandlingene og avtalene bare omfatter grafikk.

 

§ 4: NORSKE GRAFIKERES ORGANER
Årsmøtet (§5), Styret (§7), Nominasjonsutvalg (§8), Kontrollutvalg (§9), Kunstnerisk råd (§10)

 

§ 5: ÅRSMØTET
§ 5-1 Årsmøtet
Årsmøtet er NGs øverste organ. Vedtak fattet på årsmøtet er bindende for NGs medlemmer.

§ 5-2 Frister
Årsmøtet holdes hvert år før 15. mars. Innkalling med foreløpig dagsorden sendes ut minst 2 måneder før møtet. Saker til årsmøtet fremmes til styret og må være innkommet 4 uker før årsmøtet.
Dagsorden med samtlige sakspapirer sendes ut minst 2 uker før møtet. Bare saker som er fremmet på denne måten kan tas opp på årsmøtet.

§ 5-3 Årsmøtet
Alle medlemmer av Norske Grafikere har rett til å møte på årsmøtet. Medlemmer som ikke kan møte på Årsmøtet kan gi skriftlig fullmakt til et annet medlem. Fullmakt med åpent mandat sendes et medlem. Ingen medlemmer kan ha mer enn 4 fullmakter. Årsmøtet er beslutningsdyktig når det er lovlig innkalt. Dersom årsmøtet ikke er beslutningsdyktig innkalles det til nytt årsmøte innen 3 uker. Dette årsmøtet er beslutningsdyktig uansett fremmøte, men kan bare behandle saker som var fremmet til det ordinære Årsmøtet.

§ 5-4 Observatører
Inviterte observatører har møterett, men ikke stemmerett.

§ 5-5 Konstituering av årsmøtet
Årsmøtet konstitueres ved godkjenning av innkallingen, fastsettelse av dagsorden og valg av møteledere, to referenter og to representanter til å godkjenne referatet.

§ 5-6 Årsmøtesaker
Årsmøtet behandler:

  • Styrets årsberetning
  • Regnskap med revisjonsberetning
  • Kontrollutvalgets rapport
  • Saker fremmet av eller gjennom Styret
  • Handlingsprogram for kommende periode
  • Budsjett for kommende periode
  • Årsrapport fra Norske Grafikeres Fond
  • Regnskap for Norske Grafikeres Fond
  • Fastsettelse av medlemskontingent
  • Oppnevninger
  • Valg

§ 5-7 Valg
Årsmøtet velger:

  • Styrets Leder
  • Styrets medlemmer (4 + 2 vara)
  • Nominasjonsutvalg (3)
  • Kontrollutvalgets medlemmer (3)
  • Delegater til Landsmøtet i Norske Billedkunstnere
  • Representanter til Norske Grafikeres Fond i samsvar med fondets vedtekter.

Representanter til verv velges for 2 år, unntak Norske Grafikeres fond som sitter i 3 år. Styreperioden er 2 år. For å sikre kontinuitet bør styreleder og 1 styremedlem velges ett år, det neste år velges 3 styremedlemmer. Samme person kan ikke velges til flere av organisasjonens organer. Ved alle valg, er det bare medlemmer av Norske Grafikere som er valgbare.

 

§ 6: EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE
Styret, kontrollutvalget eller 1/10 av medlemmene kan skriftlig kreve ekstraordinært årsmøte, men kun den eller de saker det ble krevet ekstraordinært årsmøte for, kan behandles på denne. Innkallingen sendes minst 1 måned før møtet. Sakspapirer skal følge innkallingen. Bare den eller de saker det sammenkalles for, kan behandles på ekstraordinært årsmøte. Regler for saksbehandlingen er for øvrig som for ordinært årsmøte.

 

§ 7: STYRET
§ 7-1 Styret er NGs øverste organ mellom årsmøtene. Styret konstituerer seg og velger selv sin nestleder og kunstnerisk råd. Kunstnerisk råd (§10).

§ 7-2 Styret har det overordnede ansvaret for og leder NGs virksomhet, med unntak av de oppgaver som etter vedtektene er tillagt Årsmøtet (§5), Kontrollutvalg (§8), Nominasjonsutvalg (§9) og Kunstnerisk råd (§10).
Styret har ansvar for gjennomføring av vedtak fattet på årsmøtet.

§ 7-3 Styret innkalles og sakspapirer sendes ut i god tid før styremøtet. Det skal føres referat fra styremøtene. Innkalling, saksliste og referat gjøres fortløpende tilgjengelig for medlemmene etter forespørsel.

§ 7-4 Styret er beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmer eller vara, herunder også leder eller nestleder, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders eller, i dennes fravær, nestleders stemme avgjørende. Det skal avholdes 2 faste budsjett/regnskapsmøter i året.

§ 7-5 Styret kan pålegge styremedlemmene taushetsplikt i saker der styret finner det nødvendig av hensyn til foreningens interesser eller personvern.

 

§ 8: KONTROLLUTVALG
Et kontrollutvalg på 3 medlemmer velges på årsmøte. Kontrollutvalget velger selv sin leder. Valgperioden er 2 år, annet hvert år velges 1 og 2 medlemmer (medlem.) Kontrollutvalget har til oppgave å foreta kritisk revisjon av styrets virksomhet og økonomiske disposisjoner, og avgi beretning om dette til årsmøtet. Kontrollutvalget kan kreve ekstraordinært årsmøte om de mener styret går ut over eller ikke oppfyller sitt mandat i flg. vedtekter og vedtak fattet på årsmøte. Kontrollutvalget har observasjonsrett på styremøter, og skal ha informasjon om styrets virksomhet i form av møtereferat og møteinnkallinger. Styret plikter å besørge at kontrollutvalget skal få tilgang til de av foreningens dokumenter som kontrollutvalget anser nødvendig for sitt arbeide.

 

§ 9: NOMINASJONSUTVALG
§ 9-1 Nominasjonsutvalget skal, under hensyn til forslag fra styret og medlemmene, nominere kandidater til valg av styreleder, øvrige styremedlemmer, nominasjonsutvalg kontrollutvalg og Norske Grafikeres fond. Nominasjonsutvalgets innstilling skal følge sakspapirene til årsmøtet.

§ 9-2 Nominasjonsutvalget skal, under hensyn til forslag fra styret og medlemmene, foreslå inntil 3 kandidater til hvert av vervene som skal velges på NBKs landsmøte.

§ 9-3 Nominasjonsutvalget skal, under hensyn til forslag fra styret og medlemmene, foreslå kandidater til Den Nasjonale Jury og NBKs Stipendkomite.

§ 9-4 Nominasjonsutvalget skal i sitt arbeid tilstrebe faglig, aldersmessig, kjønnsmessig, geografisk og kulturelt mangfold.

§ 9-5 Nominasjonsutvalget er beslutningsdyktig når alle av utvalgets medlemmer eller varamedlemmer er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall.

 

§ 10: KUNSTNERISK RÅD
§ 10-1 Kunstnerisk råd er NGs kunstfaglige råd og jury. Kunstnerisk råd er ansvarlig for kunstneriske vurderinger og juryering i forbindelse med medlemsopptak, utstillinger, stipendtildelinger, konkurranser og lignende.

§ 10-2 For eksterne juryverv hvor NG skal oppnevne/foreslå jurymedlemmer, finner kunstnerisk råd frem kandidater.

§ 10-3 I Norske Grafikere fungerer styret + 1 fra administrasjonen som kunstnerisk råd.

§ 10-4 Kunstnerisk råd utfører sitt arbeid selvstendig og innenfor sitt mandat. Kunstnerisk råds avgjørelser kan ikke overprøves og behøver ikke begrunnes.

§ 10-5 Kunstnerisk råd velger selv leder og nestleder. Kunstnerisk råd er beslutningsdyktig når minst 5 av juryens medlemmer eller varamedlemmer, herunder leder eller nestleder, er til stede. Alle vedtak treffes med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er leders eller, i dennes fravær, nestleders stemme avgjørende.

 

§ 11: MEDLEMSMØTER
Styret innkaller til medlemsmøter etter behov. Møtenes funksjon er å diskutere aktuelle saker og utveksle erfaringer. Medlemsmøtenes uttalelser er rådgivende for styret. Det skal avholdes minst 1 medlemsmøte i året.

 

§ 12: NORSKE GRAFIKERES FOND
NGFs formål er fremme av norsk grafikk.
Fondets midler forvaltes av et styre på 3 representanter som velges på NGs årsmøte. Hvert år velges et nytt medlem + en personlig vara, som sitter i 3 år. Sekretærfunksjonen i NGF utføres av administrasjonen i NG.

 

§ 13: RETNINGSLINJER FOR ORIGINALGRAFIKK
Styret skal til enhver tid påse at retningslinjer for original grafikk er oppdatert. Dette skal vedtas på årsmøte med vanlig flertallsvotering.

 

§ 14: URAVSTEMNING
Styret kan sende saker av spesielt stor viktighet for medlemmene til avgjørelse ved uravstemning. Likeledes kan årsmøtet eller ekstraordinært årsmøte vedta at en sak skal sendes til uravstemning.

NBKs landsmøtevedtak og NGs årsmøtevedtak kan ikke overprøves ved uravstemning. Landsomfattende uravstemninger som er bindende etter NBKs vedtekter, binder også NGs medlemmer.

Ved uravstemning gjelder 2/3 flertall blant de avgitte stemmer så sant minst halvparten av NGs medlemmer har avgitt stemme. Dersom ikke minst 2/3 av medlemmene i uravstemningen stemmer likelydende, er ikke uravstemningen bindende, og den endelige avgjørelse tas av styret. Årsmøtet fastsetter instrukser for den praktiske gjennomføringen av uravstemning.

 

§ 15: OPPLØSNING
For at vedtak om oppløsning av NG skal være gyldig, må det vedtas av 2 påfølgende årsmøter med et flertall på 2/3 av de avgitte stemmer. I tilfelle vedtak om oppløsning settes foreningens midler i et fond i overensstemmelse med formålsparagrafen. Dette fondet forvaltes av Norske Billedkunstnere.

 

§ 16: VEDTEKTSENDRINGER
Endring av vedtektene krever 2/3 flertall på årsmøtet. Vedtektsendringer ansees først endelig vedtatt når de er godkjent på NBKs landsmøte.

 

Definisjon av grafikk
Vedtatt på Norske Grafikeres årsmøtet 22. mars 2019

Et grafisk blad er et avtrykk fra en matrix. En matrix er tradisjonelt en treplate, metallplate eller en stein, men det kan være hvilket som helst materiale hvor kunstneren selv har skapt sitt bilde med hensikt å produsere et grafisk verk. Før avtrykket blir laget, har kunstneren bearbeidet sin matrix. Bearbeidingen kan bestå i at man skjærer i platen, tegner på den eller behandler den kjemisk. Hvert trykk som kan beskrives med denne prosessen er et originalt kunstverk.

Medlemmer i Norske Grafikere

Her er en oversikt over alle våre medlemmer. Besøk Nettgalleriet for å se et stort utvalg grafikk av medlemmene. Alle medlemmene i Norske Grafikere har blitt juryert inn i foreningen av en jury bestående av det sittende styret.

Opptakskravene er strenge, og det må vises til gjennomført utdanning innenfor billedkunstområdet og / eller et profesjonsnivå tilsvarende kompetanse på høgskolenivå. Alle aktive billedkunstnere som arbeider med grafikk eller grafikkrelaterte uttrykk kan søke om medlemskap.

Kunst i Kvadraturen

Norske Grafikere er en del Kunst i Kvadraturen (Oslo Art District) et samarbeidsprosjekt mellom tolv visningsteder i Kvadraturen. Samarbeidet startet i 2008 under navnet «Kunstsløyfen». Tanken var å utnytte potensialet som ligger i den geografiske tettheten mellom de ulike galleriene som deltar i samarbeidet.

 

I tillegg til Norske Grafikere består samarbeidet av:
Kunstnerforbundet, Nasjonalmuseet – Arkitekur, Kunsthåndverkerne i Kongensgate, Oslo Kunstforening, Galleri BOA, Kunstplass, LNM, Tegnerforbundet, Galleri Format, SOFT Galleri og Kunstverket.

 

Følg Kunst i Kvadraturen på Facebook.