Temakveld  «Originalgrafikk, reproduksjon og gråsoner»

Norske Grafikere inviterer foreningens medlemmer og andre grafikkinteresserte til et møte om kunstgrafikken i dag. Møtet vil bli innledet av Terje Risberg og Martin Due.

Den kontinuerlige utviklingen av digitale muligheter påvirker kunstfeltet  – og ikke minst grafikken – på flere måter. Med nye hjelpemidler og produksjonsmåter, blir det stadig vanskeligere å orientere seg blant de ulike teknikkene.

På generalforsamlingen i 2001 kom Norske Grafikeres medlemmer frem til følgende definisjon av kunstgrafikk, som benyttes i dag: Kunstgrafikk er et verk som helt eller i vesentlig grad er fremstilt ved hjelp av et trykkmateriale som med en kunstnerisk hensikt er utformet eller arrangert av kunstneren. Kunstgrafikk kan også omfatte verk som er fremstilt digitalt.

Det har skjedd mye på det digitale feltet siden 2001, og det er stadig flere som benytter seg av digitalgrafikk. Hvordan møter vi disse endringene, og hvilke konsekvenser får de etiske retningslinjene for originalgrafikk?

Temakvelden er åpen for alle som arbeider med formidling eller produksjon av grafikk. Vil du dele dine synspunkter, eller øke forståelsen for hva kunstgrafikk er i dag, er du hjertelig velkommen til å delta i diskusjonen!

Les et innspill til etiske retningslinjer for kunstgrafikk, skrevet av Terje Risberg.

 

Referetat fra temakvelden:

Tirsdag 11. februar arrangerte Norske Grafikere en temakveld om originalgrafikk, reproduksjon og gråsoner. Det var stor oppslutning, med nærmere femti fremmøtte. Tilstede var både medlemmer av Norske Grafikere, litografitrykkere fra ulike verksteder, kunstformidlere og gallerister.

Kvelden ble innledet av billedkunstnerne Terje Risberg og Martin Due, som belyste problemstillingen originalkunst versus reproduksjon fra ulike synsvinkler.

Risberg tar utgangspunkt i sin egen tekst «Kunstgrafikk eller reproduksjon?». Det bildet du har foran deg er et kunstgrafisk verk dersom kunstneren har utformet trykkematerialet i en kunstnerisk hensikt, og tatt avtrykk av det. Dersom kunstneren eller andre har reprodusert et allerede eksisterende kunstverk, er det en reproduksjon, oppsummerer han.

I et kunstmarked med mange gråsoner er det behov for oppklaringer, mener Risberg. Han oppfordrer Norske Grafikere til å styrke foreningens faglige definisjonsmyndighet i et forvirret marked.

– Norske Grafikere bør gå aktivt ut mot gallerier og publikum med informasjon; både om foreningens etiske retningslinjer og om forskjellen på originalgrafikk og reproduksjon.

Distinksjonen mellom håndgjort og maskingjort kan lett bli trøblete, hevder Risberg, som poengterer at man ikke er avhengig av et spesielt materiale eller trykketeknikk for å skape et interessant uttrykk. Problemstillingen blir derfor avgrenset til det han mener er hovedsaken : Å tydeliggjøre forskjellen på originalgrafikk og reproduksjon.

Etter Terje Risbergs innledning holder Martin Due et innlegg, før det åpnes for innspill fra salen. Due refererer til sine erfaringer med styrearbeid i Norske Grafikere. Han var tilstede ved generalforsamlingen i 2001da foreningen vedtok de etiske retningslinjene for originalgrafikk.  Definisjonen av digitale medier var relativt vid fordi foreningen ønsket å signalisere åpenhet overfor nye uttrykk, forteller han.

I ettertid dukket det opp digitale avarter, som begrepet «digigrafi», der kunstnerne fotograferte oljemalerier og solgte utskriftene som originale trykk.  Martin Due kaller slike reproduksjonsmetoder, der definisjonen endres i begrepsoverføringene for «lånte fjær». De bidro til å utvanne grafikkens originalitetsbegrep og skape et forvirret kunstmarked. Som et resultat av dette og kravene til relevant kundeopplysning, ble det derfor vedtatt på Norske Grafikeres Generalforsamling i 2006 å utvide de gjeldende retningslinjer med ytterligere fem punkter.

Begrepsavklaring og ærlighet

Due spør om hvorfor begrepsavklaringene er så viktige, i det han avrunder sitt åpningsinnlegg og åpner for innspill fra salen.

Vi trenger ærlighet og et regelverk for å unngå kaos, der nye metoder legitimeres av gammel terminologi, bemerker Dag Hofseth, tidligere  professor ved avdeling for Grafikk ved Kunsthøgskolen i Oslo. Han poengterer at etymologien spiller en viktig rolle i begrepsavklaringene:

– Ordet «print» betyr avtrykk og det eksisterer ikke noe avtrykk i digitale prosesser.

Dermed blir diskusjonen ledet inn på slektskapet mellom opplagsgrafikk og reproduksjon. Martin Due minner om grafikernes største dilemma:

 – Vi lager kunst i symbiose med reproduksjonsmetoder og det nære slektskapet skaper definisjonsproblemer. Det verste som kan skje er at markedet får feil informasjon og utnytter et manglende kunnskapsrom.

Informasjon og definisjonsmakt

Jeg skulle ønske at Norske Grafikere kunne lage en informasjonskampanje mot gallerier og kunstformidlere, anfører billedkunstneren Christopher Rådlund. I likhet med Risberg etterlyser han et kunstmarked med større kunnskap om grafikk. Rådlund får støtte fra de to gallerirepresentantene i salen.

Jeg synes det bør stilles krav til galleriene, hevder Bjørg Andréen fra Kunstværket i Bærum. Hun etterspør en form for «mesterbrev» for gallerier, slik at man lettere kan skille mellom seriøse og useriøse kunstformidlere.

I teksten «Kunstgrafikk eller reproduksjon» fremmer Terje Risberg et lignende forslag. Gallerier som forplikter seg til å følge de etiske retningslinjene kan få et eget skilt med ordlyden  «vi arbeider etter Foreningen Norske Grafikeres etiske retningslinjer for omsetning av kunstgrafikk».

Både Risberg og Andréen nevner et annet, vesentlig aspekt vedrørende reproduksjon kontra originalgrafikk: Reproduksjoner er momsbelagte, i motsetning til originalarbeider.

Noe må gjøres

Billedkunstneren Jannik Abel deler sine erfaringer fra perioden da hun arbeidet med Street Art. Hun frykter at grafikken utvikler seg fra «kunst til    kunstig», på tilsvarende måte som «Street Art» begrepet.

– Derfor tror jeg det er nødvendig å snurpe inn definisjonene for kunstgrafikk, selv om jeg egentlig ikke liker definisjoner. Mye av dilemmaet blir løst hvis man avklarer hva som er reprodusert istedenfor å forsøke å definere hva som er originalt.

Flere kom på banen med kommentarer. Noen begynte å diskutere teknikk, mens andre hevdet at en slik diskusjon er umulig. Til syvende og sist var de fleste enige om at dette først og fremst er en etisk diskusjon. Hovedsaken er å skille originalgrafikk fra reproduksjon, og åpne for en redelig praksis i formidlingen av grafikk.  Behovet for mer informasjon i markedet var et gjennomgående tema i løpet av kvelden.

Temakvelden ble avrundet av styreleder i Norske Grafikere, Marianne Gihle, som også var ordstyrer under diskusjonen. På vegne av styret lovte hun å ta oppfordringene til etterretning.

– Vi kan ikke fortsette å være passive. Noe må gjøres.

Se bilder fra temakvelden: