Avgangsutstilling 2022
BA og MA-studenter fra Grafikk og Tegning ved KHiO og UiB
Norske Grafikere har gleden av å ønske velkommen til en digital avgangsutstilling der vi presenterer 15 nyutdannede Bachelor- og Masterstudenter fra fagområdet Grafikk og Tegning ved Kunsthøgskolen i Oslo, og Fakultetet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen. De fleste studentene viser grafikkrelaterte arbeider, vi ser også andre teknikker som tegning, maleri, skulptur, video, lyd, tekstil og installasjon.
Tematikken i avgangsstudentenes arbeider har et stort spenn, men felles for dem alle er at de har brukt de siste to årene på å utdanne seg mer eller mindre selvstendig. På grunn av Covid-epidemien har det meste av undervisningen foregått digitalt, skolen og verkstedene har vært stengt i lange perioder og studentene har blitt tvunget til å uttrykke seg på andre måter enn de vanligvis ville gjort. Mange har holdt seg hjemme, én flyttet ut i skogen, andre reiste tilbake til familien. Uavhengig av hvordan de har forholdt seg til det, har konsekvensene av epidemien påvirket studentene i stor grad. Det sosiale fellesskapet i studietiden, som for mange spiller en viktig rolle, har blitt minimert. Tiden som skulle vært fylt med møter med professorer og medstudenter har blitt erstattet av alenetid og digitale løsninger. Men det å bli skjøvet i en retning man ikke selv har bestemt, kan være positivt. Det kan virke som avgangsstudentene har hentet det beste ut av situasjonen de har havnet i og brukt omstendighetene som et verdifullt verktøy i arbeidet med utstillingen.
Det er stor variasjonen i de ulike kunstnerskapene vi ser i denne digitale avgangsutstillingen, nettopp derfor kan det være interessant for publikum å se dem sammen. Som kunstner bruker man mye egen historie og personlige opplevelser som bakgrunn for verkene sine. I denne utstillingen ser vi at de ulike erfaringene skinner frem i arbeidene og byr på varierende perspektiver med unike utgangspunkt. Sammen blir det en herlig bukett av kunstnerskap med ulike blikk på verden.
En avgangsutstilling representerer avslutningen på en intens og lærerik periode, men også begynnelsen på en spennende og ny fase i en kunstners liv og virke. Nå skal de stå på egne ben og bruke det de har erfart fra studietiden til å utvikle seg videre i kunstnerskapet sitt. Om én eller alle fra et kull går videre til å bli internasjonalt anerkjente kunstnere er ikke særlig interessant i denne sammenhengen, heller er det fint og inspirerende å se mange ferske individer som står på springbrettet til fremtiden sin.
Avgangsutstilling 2022
BA og MA-studenter fra Grafikk og Tegning ved KHiO og UiB
Norske Grafikere har gleden av å ønske velkommen til en digital avgangsutstilling der vi presenterer 15 nyutdannede Bachelor- og Masterstudenter fra fagområdet Grafikk og Tegning ved Kunsthøgskolen i Oslo, og Fakultetet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen. De fleste studentene viser grafikkrelaterte arbeider, vi ser også andre teknikker som tegning, maleri, skulptur, video, lyd, tekstil og installasjon.
Tematikken i avgangsstudentenes arbeider har et stort spenn, men felles for dem alle er at de har brukt de siste to årene på å utdanne seg mer eller mindre selvstendig. På grunn av Covid-epidemien har det meste av undervisningen foregått digitalt, skolen og verkstedene har vært stengt i lange perioder og studentene har blitt tvunget til å uttrykke seg på andre måter enn de vanligvis ville gjort. Mange har holdt seg hjemme, én flyttet ut i skogen, andre reiste tilbake til familien. Uavhengig av hvordan de har forholdt seg til det, har konsekvensene av epidemien påvirket studentene i stor grad. Det sosiale fellesskapet i studietiden, som for mange spiller en viktig rolle, har blitt minimert. Tiden som skulle vært fylt med møter med professorer og medstudenter har blitt erstattet av alenetid og digitale løsninger. Men det å bli skjøvet i en retning man ikke selv har bestemt, kan være positivt. Det kan virke som avgangsstudentene har hentet det beste ut av situasjonen de har havnet i og brukt omstendighetene som et verdifullt verktøy i arbeidet med utstillingen.
Det er stor variasjonen i de ulike kunstnerskapene vi ser i denne digitale avgangsutstillingen, nettopp derfor kan det være interessant for publikum å se dem sammen. Som kunstner bruker man mye egen historie og personlige opplevelser som bakgrunn for verkene sine. I denne utstillingen ser vi at de ulike erfaringene skinner frem i arbeidene og byr på varierende perspektiver med unike utgangspunkt. Sammen blir det en herlig bukett av kunstnerskap med ulike blikk på verden.
En avgangsutstilling representerer avslutningen på en intens og lærerik periode, men også begynnelsen på en spennende og ny fase i en kunstners liv og virke. Nå skal de stå på egne ben og bruke det de har erfart fra studietiden til å utvikle seg videre i kunstnerskapet sitt. Om én eller alle fra et kull går videre til å bli internasjonalt anerkjente kunstnere er ikke særlig interessant i denne sammenhengen, heller er det fint og inspirerende å se mange ferske individer som står på springbrettet til fremtiden sin.
MA – Kunsthøgskolen i Oslo
Anna Weilhartner
I min praksis belyser jeg ulike temaer gjennom kunstnerbøker/Artists’ books. Maleri, tegning, grafikk, tredimensjonale papirskulpturer, små objekter former innhold i min bøker.
Mens noen bøker tar for seg hendelser knyttet til mine personlige erfaringer, åpner andre bøker seg mot publikum og inviterer til aktivt deltakelse ved f.eks. blanke sider som kan fylles ut.
Under min studietid på KHiO ble jeg oppmerksom på bokens unike egenskaper som inviterer til handling og interaksjon. Møtene mellom betrakterne og bøkene er blitt en viktig del av min undersøkelse. Gjennom utstillinger, artists’ talks, bøker i offentlig rom, framføring og videoprojeksjon av bøker ønsker jeg å tilrettelegge disse møtene.
En tilbakevendende problemstilling er på hvilken måte bøkene skal beskyttes mot slitasje gjennom berøring. Ideelt sett har betrakterne full autonomi, slik at de kan bla fritt gjennom bøkene, lukte papiret, kjenne på bokens vekt. Dette vil jeg undersøke nærmere under MA-utstillingen, gjennom omvisninger og framføringer av min samling av artists’ books.
Anna Weilhartner (f. 1982 i Ried im Innkreis, Østerrike). Hun er utdannet arkitekt fra University of Technology Delft og University of Applied Arts i Wien. Hun har en BA og MA fra KhiO.
Debangona Paul
I work with everyday changes that occur throughout my surroundings. My process of image-making I use printmaking as a tool which is mostly connected through experience of changes within myself, partially or impartially, inner or outer, the objects that are related to me, the landscape around me, social and political effects, and also my preoccupied memories. I believe the deeper the mind penetrates the deeper the thought grows. I like to find out the individual who yet is in the heart of universal. I am encouraged in my rhythmic fluidity by being offered moral and material incentives for its cultivation.
Everything that is happening now will become a memory to me. And these memories change their shape through time. Simultaneously the events that are happening now are changing every day, getting destroyed either by the brain in the form of memories, or physically by me in my living world. When an event or a situation passes a time period it becomes a memory to me.
Through woodcut process I try to recreate a transitional state, as if caught between growing & dying. They are capable of aspiration, decay & renewal of memory. The visual aspects I use are narrated in a very fragmented way. I wanted to portray the objects that have been experienced into my ways of growing. The process helps me to observe my surroundings. And the things I take with me from place to place become fixed points. They give me anchorage and belonging. The bodily relation to the objects became the starting point for the works. A personal experience and interpretation of certain things, not as they were, but more as a completely subjective tactile memory.
Debangona Paul (b.1996) is an Indian printmaking artist based in Oslo. She has obtained her bachelor’s degree in graphic art (print-making) from Visva-bharati University, Santiniketan. She appeared her Masters in Print & Drawing from Oslo National Academy of the arts. Her works have been exhibited internationally, including at Prafulla art foundation, QSPA Gallery (2022). She received a number of grants, including: Asudev art foundation (2019), Kalanand grants and Kulturrådet diversestipend (2022)
Hanna Halsebakke
Gjennom grafikk, tegning, bokbinding, animasjon, skulptur, video og nedbrytbare materialeksperimenter forsøker jeg zoome inn på sykluser som involverer oss alle – som åndedretten, karbonatomet, månesyklusen og det hydrologiske kretsløpet gjennom dyr, mennesker og landskap. Jeg søker materialer som bærer historier og reflekterer mine motiver. Jeg samler pigmenter, planter og mineraler i mine omgivelser for å lage blekk. Å arbeide med organisk materiale betyr å arbeide med tid – det er nedbrytbart og lyssensitivt, og jeg omfavner deres forfall heller enn å konservere dem.
Ved å se til de minste byggestenene i våre kropper (celler, karbonatom), mine omgivelser (alger) og materialet jeg arbeider med (pigmenter), forsøker jeg å få en dypere forståelse og omsorg for dem. Gjennom fiksjon og poesi går jeg inn i en verden der mennesket og andre organismer smelter sammen, og ulike temporaliteter flettes sammen.
I mitt masterprosjekt har jeg plassert mitt forstørrelsesglass på havets mikrokosmos. Alger og blågrønnbakterier fungerer som metaforer for hvordan mikroprosesser kan påvirke store sykluser, men også som direkte materiale for blekk og som estetisk inspirasjon for mine tegninger. Jeg resirkulerer mine egne arbeider i collager. Som en morcelle som dupliseres, skapes nye former ut av et arkiv av tegninger, trykk og funnet materiale. Formene er spekulative, men du vil finne spor av celler, cyster, røtter, koraller og sjøgress. Jeg tegner med undringen om hvilke skapninger som finnes under den abyssale sonen, hvilke morfologiske organismer som vil finnes i en fjern fremtid etter oljesøl, tråling og mineralutvinning. Mer enn åtti prosent av havet er uutforsket, månen og Mars har blitt nærmere studert enn havbunnen. Jeg har forsøkt å fange de abyssale spøkelsene i min serie med dyphavsgroper av papir og isomalt. Tegningenes midlertidige beskyttelsesmembran blir sakte tåkete og tegningene av spirulina og grafittblyant vil forsvinne, og etterlate spor av et kunstnerisk økosystem.
Hanna Halsebakke (f.1995) er en Oslo/København-basert kunstner. Hun har en bachelor- og mastergrad i Grafikk og tegning fra Kunsthøgskolen i Oslo, inkludert et års utveksling på Det Kongelige Danske Kunstakademi. Hun har deltatt i gruppeutstillinger på Kunstplass Contemporary Art [Oslo], Norske Grafikere og Destiny´s Atelier samt flere. Halsebakke ble utdelt Ungkunststipendet 2021 fra Festspillene i Nord-Norge med det kollektive, interdisiplinære prosjektet Ekko Ekko, som inkluderte en utstilling i årets festival i Harstad.
Kamil Kak
“The revolutionary days I have been outlining are days in which hope is no longer fixed on the future: it becomes an electrifying force in the present.” — Rebecca Solnit, Hope in the Dark (2004)
My current practice is a tool for maintaining social awareness of current affairs. I am interested in rescuing parts of recent history from being forgotten by reintroducing them to a new level of accessibility. Information is reproduced in ways to engage other senses. Animations fill the entire field of view and activated textiles generate lots of noise. Contrasts between utilized fabrics (faux fur, velvet, polar fleece, wool, sailcloth) and high-fired chamotte clay are immensely tactile. As the audience is invited to touch and sense the works, the entire experience becomes corporeal and extends beyond just visuals.
My works are another layer between me and the overwhelming amount of information I am seeking refuge from. They resemble the unreality of maintaining a balance in the human condition by reducing the amount of generated and absorbed content. They are defensive instruments that I use to create a physical shelter and cozy sanctuary that feature new methods of communication.
I am focused on preserving the memory of human rights violations by using different tracks. My works intervene in this process and could be used as the mediation mechanism oscillating between facts, statistics, emotionally worn-out images, and the crowd. I seduce my audience with bold visual language and let them stay even if they initially do not plan to encounter the wider picture of the work.
I often utilize humor as a tool for attracting and disarming an audience. I try to preserve my attachment to the real by quoting situations that I have encountered. I blend current affairs with personal experiences and a mix of potent visuals, awkward humor, and bitter-sweet thematics of works to disarm and tame my public.
Kamil Kak (b. 1994) is a Polish interdisciplinary artist based in Oslo. Kak holds a BFA (2018) and MFA (2018) in Graphic Arts from the Academy of Fine Arts in Gdańsk and an MFA (2022) in Medium and Material-based Art from Oslo National Academy of the Arts. During their master’s at KHiO, Kak has exhibited at QSPA Gallery, Kunstnerforbundet, Gdańsk Biennial of Art, Survival Art Review, Festival Neuer Kunst Labirynth, and Klubb Ergi — Interscandinavian Pride. Recipient of the FKDS grant (2022), Diversestipend (Kulturrådet, 2022), and scholarship of the Polish Minister of Culture and National Heritage (2019). In their practice, Kak deals with cross-discrimination, situations of both the queer community in Poland and migrants in Norway. Their activity is a meeting point for art and activism.
Karen Pettersen
Glömska og minnet är inte skilda kategorier, de är motstörralser som bildar ett magnetfält.
Jan Hafstrøm
Landscape Memorial er et pågående arbeid som tar utgangspunkt i gjenstander funnet langs kyststripa i Kristiansand. Fragmentene består hovedsakelig av plast og andre syntetiske materialer som nylon, men det finnes også rester av organisk materiale i noen av dem. I noen tilfeller er det også vanskelig å avgjøre hva som er hva: En av plastgjenstandene ligner et salatblad, en annen inneholder barnåler, mens en tredje synes å minne om deler av et dyrebein. Objektene har allerede vært gjennom en naturlig nedbrytningsprosess der de er formet og brutt ned til noe forvrengt og fragmentert. Naturens prosess av nedbrytning og forsvinning blir en medspiller til verket. Hva skjer når menneskeskapte objekter (readymades) går i oppløsning og blir en del av omgivelsene?
De siste tiårene har man snakket om en «geologisk vending» i samtidskunsten, en større forståelse og interesse for en geologisk tidsforståelse. Forestillinger om «dyptiden» og jordlagenes sammensetning appellerer til langt flere enn bare spesialister. I videreføringen av land art-kunsten i dag, ønsker flere kunstnere å se på de menneskeskapte endringene av klimaet som et resultat av tidens og menneskehetens hensynsløse utvikling.
Objektene jeg har funnet er små materielle uttrykk for et kretsløp av industri, forbruk, avfall og erosjon, som igjen kan peke i retning av dramatiske endringer i de økologiske vilkårene for mennesket. Et eksempel finnes på Hawaii hvor et såkalt «plastiglomerat», som består av biter av vulkanske bergarter, sand, koraller og skjell som er bundet sammen av smeltet plast, representerer en helt ny “bergart”.
Jeg benytter meg ikke direkte av arkeologiske metoder, men allikevel kan plastobjektene fungere som spor som viser tilbake på en større sammenheng. I en krysning av arkeologi og geologi, av kunst og historisk dokument, har vi foran oss “materielle fakta”. Prosjektet undersøker grafikken i det utvidede felt.
Karen Pettersen er utdannet ved Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo og har Kunsthistorie grunnfag fra Universitetet i Bergen. Pettersen har blant annet stillet ut på Vårutstillingen ved Fotogalleriet, Kristiansand Kunsthall, Risør kunstpark, Arendal Kunstforening, Deichman Bjørvika, Atelier Vivarium (Rennes) og BASIS (Frankfurt Am Main). Pettersen arbeider ofte med funnet materiale som hun forskyver eller bygger om til nye tankebilder. Arbeidene hennes kan ses på som en tre-dimensjonal montasje arrangert på en måte som reflekterer verden rundt oss.
Kari Kolltveit
Fuck the system
Jeg hørte plaskelyder fra toalettet. Nå er jeg vant til at det er mange rare lyder i huset vårt. Også fra rørene. Det er lytt, og vi vet alt om den gamle damen over oss. Men dette var noe annet. Jeg åpnet dolokket. To kulerunde øyne kikket på meg. «Oi, prøver du å ta svømmeknappen?» spurte jeg. Rotten tro vannet og fortsatte å kikke på meg. Det intense sorte blikket gjorde at jeg følte jeg trengte meg på. Jeg lukket dolokket forsiktig igjen. Og så katastrofen: Av gammel vane trakk jeg i snora.
Noen rotter er født uten hale. Halen er så viktig at de lever gjerne ikke mange dager uten den. Rotten bruker halen til temperaturregulering, balanseorgan, den hjelper til når rotten skal løpe, klatre, og å unngå feller. Uten halen blir rotten raskt spist av andre dyr. De er også utmerkede svømmere. Rotten sparker fra med bakbeina og bruker halen som ror. De kan svømme opptil tre dager i strekk, og – heldigvis for min skjelvende samvittighet – de kan holde pusten i flere minutter.
En slags overskrift til prosjektet mitt har vokst fram. Roadkill. Enten det er dyret som blir overkjørt, eller menneskene som styrer seg selv mot utslettelse gjennom en vanvittig utbytting av naturen.
I vår sivilisasjon ser mennesker på alt i naturen på denne måten: Kan vi spise det, drepe det, kose med det, eller på noen som helst måte utnytte det? Vi dreper blomstene i grøftekanten med gift, for samtidig å sette de samme blomstene i vase på pidestall inne i huset vårt. Under det første året med covid og lockdown kjøpte vi flere hunder og katter enn noensinne, bare for å dumpe dem når nedstengningen var over – som om dyrene var forbruksvarer.
Vi gjemmer vår egen brutalitet i nytale. For eksempel ordet roadkill: Det var ikke vi som gjorde det, det var veien. Det kryr av ord og begreper i språket vårt som fritar oss fra ansvar og legitimerer hvordan vi behandler dyr. Språket hjelper oss å sementere maktstrukturer. Gjennom språket definerer vi vår relasjon til dyrene: Produksjonsdyr, forsøkskanin, slaktegris …
Jeg undersøker dette absurde og fremmedgjorte forholdet mellom menneskene, naturen og dyrene. Hvordan vi tenderer til å se alt fra vårt eget perspektiv om hva som har nytte- eller bruksverdi for oss. Men jeg ser også på sårbarheten og overlevelsesstrategiene vi – og dyrene – tyr til i denne skjøre relasjonen mellom oss.
Nebb og klør, haler og tenner. Hva naturen selv prøver å forsvare seg med. Forsøket blir ofte latterlig hjelpeløst i møte med oss, menneskedyret, som skyter spurv med kanon.
Jeg finner de små, usynlige eller forhatte dyrene som lever i vår nærhet. Ikke kjæledyr, og ikke nødvendigvis søte i konvensjonell forstand. Heller ikke ville dyr i naturen, men kulturfølgere. Flaggermus, spurv, rotter, mus, måke, kråke, villsvin … Jeg lager et våpenrom og forbereder revolusjonen.
Kari Ibel Kolltveit (f.1965 in Namsos, bor og arbeider i Oslo). Gjennom trykk, publikasjoner, objekter, tegning mm. arbeider jeg med politiske kommentarer og tema som sårbarhet og strategier for overlevelse. Det handler om å kunne finne mening i det absurde og meningsløse, og å overleve i en kaotisk, irrasjonell og truende verden.
Nicholas Fox
Nicholas Fox jobber hovedsakelig med litografi, og interesserer seg blant annet for fargeteori.
BA – Fakultetet for musikk, kunst og design, Bergen
Frida Retz
Min kunstneriske praksis udfolder sig i en verden af kink og care, primært gennem grafik, video og keramik. I 2018/19 boede jeg i Berlin, hvor personlige oplevelser forankrede en optagethed af magt i relation til sex, BDSM og grænserne mellem det private/offentlige. For tiden arbejder jeg med ”Hos Gynækologen vol. 1 BDE” (2022), som udtrykker sig ved store, farverige træsnit og en feministisk art porn. I projektet arbejder jeg med pornografi med henblik på en nuancering af denne, hvortil vigtige begreber er: etisk produktion, samtykke, aftercare, safewords og grænser.
Træsnittene til afgangsudstillingen er trykt ved lasercuttede MDF-plader af mine tegninger. Jeg har arbejdet med tydelige raster og papirskabeloner, som skaber et udtryk mellem det digitale og analoge. I motiverne som jeg har valgt, undersøger jeg seksuelle magtrelationer med relation til mit videoværk “Hos Gynækologen vol. 1 BDE”. Dertil er det ene af trykkene en rekvisit i filmen.
Frida Retz (f. 1997, København) er en feministisk, sex-positiv kunstner med base i Danmark. Retz har studeret ved Estonian Academy of Arts og fuldførte i 2022 sin bachelor ved Kunstakademiet I Bergen. Retz’ værker har været vist i Norge, Finland, Irland, Estland og Danmark. Retz blev for nyligt medlem af Norske Grafikere og Fynske Grafikere.
BA – Kunsthøgskolen i Oslo
Amalie Rugård Lerstrup
Da jeg tok min bachelor i konservering på konservatorskolen i København (2016-2019) oppdaget jeg hvordan en hel historie kan oppstå ut av et enkelt fragment eller en serie av fragmenter. Dette kom til å danne basis for min kunstneriske praksis, som gjerne består av flere deler som til sammen utgjør en helhet. Jeg jobber ofte innenfor et fiksjonelt rammeverk inspirert av forfattere som Ursula K. Le Guin og Inger Christensen, og lettheten hvormed de skaper troverdige verdener, noe som jeg også håper å kunne gjøre med mine verker.
Jeg arbeider med litografi, tekst, boktrykk, tegning og innsamling av objekter. Med inspirasjon fra estetikken fra oppdagelsesreisendes arbeide og naturvitenskapelige samlinger i de forrige århundrer, skaper jeg objekter som befinner seg i en slags alternativ virkelighet, men som fortsatt synes troverdige. Objektene fungerer som bevismateriale fra den verden jeg forsøker å skape.
Bachelorprosjektet tar utgangspunkt i forskeren Franciska Birchens samlinger og består av litografier, akvarell, håndbundne bøker og diverse objekter. Franciska Birchen jobber blant annet med å oversette tekster som bregnene skriver, og rundt i utstillingen finnes noen av disse tekster. Utstillingen legger opp til at man må gå på oppdagelse og stykke sammen historien ut av de forskjellige elementer. Den tar utgangspunkt i tilsynelatende velkjente objekter, og gir dem en forklaring som er mystisk, poetisk og naturvitenskapelig på en gang, og som krever at man gir seg hen til fiksjonen.
Amalie Rugård Lerstrup Jensen, født 1994 i Danmark. Tidligere B.Sc. i konservering fra Konservatorskolen i København 2016-2019. Bor og jobber nå i Oslo.
Andrea Andersen
Installasjonen består av tekstile litografier, som har blitt brodert, sydd og strukket til skulpturer. Samt et oppspent trykk og en frakk. Motivet er basert på hudens celledannelser og bygd på utsagnet tykkere hud
Huden er vårt største sanselige organ. Vi kjenner kulde og varme, myke fingertupper og hard asfalt. Som et kart bretter huden seg ut og under lagene lagrer den tidligere opplevelser, minner og traumer.
Med utgangspunkt i bestemt form, utforsker jeg mulighetene av hva jeg kan gjøre med gjentagende motiv. Fra trykk til broderi til installasjon. Fritt rom innenfor gitte rammer. Å skape og synligjøre rustninger. En intuitiv søken etter beskyttelse. Å kunne gjemme seg i fysiske rom, så vel som virtuelle. Å ta plass, men likevel være kamuflert.
Andrea M. Andersen (f. 1996) BA i medium- og materialbasert kunst fra KHiO.
Iris Korsnes
Mitt kunstneriske virke er hovedsakelig basert på tegning. Mine arbeider befinner seg i en grensesone mellom abstraksjon og figurasjon, hvor jeg søker å transformere tegningens todimensjonale flate og materialitet om til tredimensjonale skulpturelle former for å skape en interdisiplinær mening og historie. Det store formatet er å foretrekke, hvor hvert prosjekt produseres som serier med en felles hovedtematikk. I den kunstneriske prosessen er jeg ikke interessert i stramme rammer, men foretrekker å la prosjektet «kommunisere» seg frem underveis. I mitt kunstnerskap utforsker jeg det sosiale felleskapet det være seg familiestrukturer eller andre grupper hvor samhold står som det essensielle. Tematikker jeg er opptatt av er den menneskelige fasade, som det skjulte versus det som kan ses/oppfattes, psykologiske mønstre, sosiale konstruksjoner og feminisme.
Mitt prosjekt utforsker den kvinnelige familiehistorien på morssiden innenfor en feministisk og performativ biografisk kontekst. Forankret i erfaringer og minner er jeg interessert i hvordan familie skaper og former et individs personlighet og identitet.
Tegningen ligger som et grunnlag for prosjektet og undersøkes fra et tekstilt perspektiv. Materialene består av en tekstilarv etter min mor, som var en aktiv quilter. Intensjonen er å undersøke quiltens materielle egenskap og betydning sett fra et sosiokontekstuelt perspektiv. I dette ligger ideen om det kvinnelige og familiære samholdet, og hvordan mødre i generasjoner har ført videre sin håndverksmessige kunnskap til sine døtre.
Motivene har blitt tegnet etter minner og fotografier. Deretter har de blitt behandlet digitalt og trykket med varmeoverførende vinyl.
Lena Rød Sundnes
Gjennom å bruke forskjellige teknikker som fotogravyr, kollografi og fotografering ønsker jeg å gå nærmere det vi ikke tenker på og legger merke til med en gang når vi går inn i skogen. Røttene til trærne som snirkler seg rundt om under bakken, soppen som frakter næring og bryter ned trær, nervene til lønnebladet og mønsteret til mosen.
Skogen er for meg stor og litt kaotisk. Den kan ikke kontrolleres eller styres og er full av små insekter, dyr, vekster og trær. Elementer vi ikke ser fordi de er skjult for oss eller fordi vi ikke oppdager dem. Jeg går nærme de ulike vekstene og tar dem gjerne med meg i sekken slik at jeg kan fotografere dem nærmere og se på detaljene og teksturene. I fotografiene og fotogravyrene synliggjør jeg disse detaljene.
Ved å eksperimentere med valg av utsnitt og vinkelen jeg tar bilde i kan man se det som er avbildet på en ny måte, og få assosiasjoner til andre elementer man finner i naturen. Når jeg kommer nærme noe kan små streker og andre strukturer se ut som veier, fjell eller daler. Når jeg zoomer inn på de små tingene får jeg følelsen av å se på store landskap.
Lena Rød Sundnes (f. 1997) har tidligere studert ved Einar Granum Kunstfagskole (2016-2018). I 2022 fullførte hun en bachelor i medium og materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Martine Fossum
Jeg arbeider med flere medier og teknikker blant annet litografi, maleri, tresnitt, tegning, fotografi, monotypi, collage, linosnitt og fotogravyr. I avgangsprosjektet mitt har jeg kombinert dette til en stor montasje på vegg, med former og figurer i en gjennomtenkt komposisjon. Komponentene er hentet fra tidligere arbeid fra ulike epoker i mine år på Khio. Det er skisser med blyant, blekk, og fargeblyanter. Mange av formene er fra malerier og fargede ark som er klippet i.
Det er lagt vekt på de ulike grupperingene i verket og hver gruppe har fått sin egen måte å kommunisere på. Det er forskjellig antall figurer i hver gruppe. Variasjoner i størrelser både på former, klynger og mellomrommene. Hver gruppe skal også snakke med gruppene rundt seg. Synlige og usynlige linjer skal peke i ulike retninger og spisser kan fremheve en egenskap i figuren ved siden av. Fargene er fordelt utover og skaper en sporadisk rytme. Øynene hopper frem og tilbake og man vet ikke hva man skal feste blikket på. Det er kaos ved første øyekast, men ser man nærmere kan man se orden, sammenhenger og formlikhet. Mange av de samme formene går igjen, men selv om formene er like kan kontrasten i farger eller teknikk være stor.
Kari Martine Bakken Fossum (f. 1996, Oslo) Strykejernet kunstskole (2016-2018) Prosjektskolen (2018-2019) Kunsthøgskolen i Oslo (2019-2022)
Mathilde Borsholt
Mit projekt Skygger og bløde ting er en øvelse i en tilgang til kunsten, hvor jeg blander det smukke og dragende med min egen tvivl og uformåen for at skabe noget, som rammer følelserne. Mit værk er en dagbog i linoleumstryk på stof. Jeg har lavet et linoleumssnit (næsten) hver dag i 3 måneder og trykt dem på forskellige typer tekstil som jeg har farvet. Derefter har jeg syet trykkene ind i tre lange stofbaner, som hver illustrerer en måned. De dage, hvor jeg ikke har lavet et snit, er repræsenteret med et tomt stykke stof. Månederne har huller.
Min ambition var at være nærværende, at prøve at fange nogle af de fornemmelser, som gemmer sig i min krop. Jeg prøver at fange noget ordløst. Det sidder tit i sanselige oplevelser. Skyggen fra mine planter på væggen, kroppen, alle de kilo kød, som bearbejder linoleum, pasta, en cykel. Og bliver bearbejdet af bakterier, signalstoffer, lysbølger, hænder. Igennem hele mit kunstnerskab har jeg været optaget af sanseligheden i fysiske objekter. Sanseligheden i et blomsterblads fløjlsbløde dun, en smuk farve på efterårshimlen. Jeg kan godt lide at blande bløde og hårde ting, fordi de for mig tydeliggør den spænding, der ofte er imellem et indre og det ydre liv. Sårbarhed er et ord som jeg synes er vigtigt for at beskrive min kunstneriske praksis. Jeg har trykt alting i rød, da det giver en kropslighed til værket, som er vigtig. Det løse tekstil minder mig om hjemmet, jeg vil trække beskueren med ind i intimsfæren, viskestykkerne, dynebetrækkene, vasketøjet, sengetæppet. Og pletterne på dem. Pletterne på dagen.
Mathilde Borsholt (født 1995) er en kunstner med base i København. Hun arbejder med tegning, grafik og keramik, og har netop færdiggjort sin Bachelor i medie og materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Vebjørn Pedersen
Johannes Døperens Hode I-L er en serie med 50 litografier i unike fargevarianter. Motivet er en detalj hentet fra den italienske barokkmaleren Guido Renis Salome med Johannes Døperens hode, malt mellom 1630 og 1635.
Serien er et resultat av en utforskning av litografiet som medium, der motivet i sin enkelhet fungerer som et rammeverk å jobbe innenfor. Profetens hode på fatet har en ikonisk kvalitet og gjenkjennelighet som åpner motivet opp for eksperimentering med ulike fargekombinasjoner og grafiske effekter og kvaliteter.
Hver variant er trykket fra opptil 5 forskjellige stener. Hvert grafiske blad er trykket for hånd av kunstneren og eksisterer i kun ett eksemplar.
Serien er inspirert av et kapitel i René Girards bok Syndebukken publisert i 1982. I kapitelet gir Girard en dyptgående analyse av den bibelske historien om profetens halshugging. Prosjektet er en del av et overordnet prosjekt som omhandler en kunstnerisk utforskning av kristen ikonografi og symbolikk.
Vebjørn Pedersen (f.1995) er en kunstner i Alta. Han jobber hovedsakelig med litografi og oljemaleri, med kristen symbolikk og ikonografi som tema.
Han er for tiden på tredjeåret av en bachelor i Grafikk og Tegning ved Kunsthøgskolen i Oslo, og har tidligere studert illustrasjon ved Høgskolen Kristiania og kunst ved Strykejernet Kunstskole. Han har tidligere hatt et ateliéropphold hos tegneren Sverre Malling.
I 2020 vant han og 4 medstudenter publikumsprisen Årets Subjekt ved Subjektprisen for deres arbeid for kunstnerisk frihet.
Print Matters 2022
Världen öppnar upp
Som professor och ansvarig för utbildningen på Grafik & Teckning på KHiO, och som konstnär som arbetar med grafik, är jag upptagen av att utveckla en teori beträffande grafiken från insidan och stärka dess profil inom samtidskonsten.
Hösten 2015 organiserade Grafik & Teckning seminariet Printmaking in the Expanded Field (Grafik i det utvidgade fältet). Detta resulterade i följande utställningar: Print Matters på Norske Grafikere 2017, vidareförandet av detta konceptet genom G & Ts deltagandet hösten 2019 på Graphica Creativa-utställningen på Jyväskylä International Print Triennial med titeln Hereafter, samt utställningar på Grafiska Sällskapet i november 2019 och på Ålgården i Borås i februari 2020.
Vidare under första och andra C 19 vågen under 2020 var G & Ts stab och studenter individuellt aktiva i deltagelse på Den Nordiska Grafiktriennalen och Grafik Triennalen i Krakow samt med BA & MA examenstudenter på TRAFO Konsthall i Asker i augusti 2021. Detta kommer att upprepas med årets examenstudenter i juni/juli.
Under den första C 19 vågen var studenterna mer eller mindre i lockdown. Hösten 2020 var skolan öppen och vi jobbade för en så normal plan som möjligt med hands on i grafikverkstäderna. In på det nya året 2021 slog den tredja vågen till. Trots dessa utmaningarna har studenterna som presenterar sina examensarbeten i år tveklöst arbetat vidare.
På vägnar av fagstab är jag stolt av att kunna presentera årets kull. Dessa unga konstnärer har under pandemin gjort ett enastående arbete trots den svåra situationen och är nu klara för att möte resten av konstvärlden nu när världen öppnar upp. Jag vill ta tillfället i akt att gratulera alla med väl genomförd examen med spännande arbeten som sätter premisserna för den nya vågen av unga konstnärer som arbetar i grafikens utvidgade fält.
– Jan Pettersson
Professor och Fagområdeansvarig Grafik
Avdelning Konst & Hantverk, Konsthögskolan i Oslo