Geetanjali Prasad. Detalj fra installasjonen Floating Wall. Cyanotopi på bomull, tresnittplater.
Med på utstillingen er:
Aage Langhelle, Elisabeth Rydland Nilssen, Emma Gunnarson, Frida Retz, Geetanjali Prasad, Hanna Halsebakke, Jessica Williams, Käte-Elin Madsen, Kjersti Lande, Lena Rød Sundnes, Magdalena Agata Bak, Malakias Liebmann, Mathilde Borsholt, Matilda Höög, Milton Mondal, Nora Adwan, Radha Pandey, Renate Thor, Scott O’Rourke, Thomas Ramstad, Åse Vikse
Nye medlemmer
6. juli – 12. august
Velkommen til utstillingsåpning torsdag 6. juli kl. 18:00!
Utstillingen åpnes av styreleder Cathrine Finsrud. Det blir er musikalsk innslag med den irske folkemusikkduoen Dúchas.
Det er med stor glede vi presenterer våre nye medlemmer, tatt opp i foreningen i 2022!
Presentasjonen av våre nye medlemmer er en unik mulighet til å se hva som rører seg i grafikkfeltet i dag. Utstillingen gir et innblikk i kunstnerskapene til en ny generasjon grafikere og til allerede etablerte kunstnere. I utstillingen viser vi verk av helt nyutdannede kunstnere, veletablerte kunstnere som har begynt å arbeide med grafikk og kunstnere som har kommet tilbake til grafikken og foreningen etter en pause. Utstillingen er rik og variert og viser et stort spenn i uttrykk og teknikker. I tillegg til veggbasert grafikk vises tredimensjonale arbeider hvor grafikkmediet blir satt på spissen, kunstnerbøker og trykk på utradisjonelle medier.
Vi ønsker alle våre nye medlemmer velkommen til foreningen og ser frem til å ønske alle grafikkinteresserte velkommen til en innholdsrik utstilling!
Norske Grafikere er en medlemsorganisasjon bestående av yrkesaktive grafikere. Opptak som medlem skjer etter en samlet vurdering av søkerens kunstfaglige kompetanse av et medlemsbasert styre. Søkeren må ha gjennomført utdanning innenfor billedkunstområdet og/eller i sin praksis vise et profesjonsnivå tilsvarende kompetanse på høgskolenivå. Kriteriene for medlemskap sikrer at foreningenes medlemmer er profesjonelle billedkunstnere innen fagfeltet grafikk.
Mot slutten av 1800-tallet så mange norske kunstnere det rike uttrykkspotensialet som ligger i grafikkmediet, og et gryende fagmiljø, som søkte å dyrke og utvikle teknikkenes særegne kvaliteter, fikk fotfeste. Det er i dette historiske landskapet Norske Grafikere har sitt utspring. Mer enn hundre år etter står foreningens grunnleggende målsetninger om å styrke og formidle originalgrafikkens interesser og særpreg ved like. Nye medlemmer kommer til hvert år og sørger for at samtiden speiles i medlemsmassen.
Aage langhelle
bor og arbeider i Berlin og på Vestlandet. Han er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo, Kunsthøgskolen i Bergen, Hochschule für bildende Kunste i Hamburg, Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo og Universitetet i Bergen. Langhelle leser mytologiske fortellinger som en metode for å prøve å etablere en kommunikasjon med det ubevisste. Det inspirerer ham til automatisk tegning og fri assosiasjon, hvor egne opplevelser etter hvert blander seg inn i arbeidsprosessen. I arbeidene inngår personlig og kollektiv informasjon i nye konstellasjoner. Enkle motsetningspar avløses av flerfoldige mulige sammenhenger, og tilfeldig orden blander seg med ordnet tilfeldighet. I et mikroperspektiv er «Underbildene» tenkt å uttrykke samspillet mellom personlig og kollektiv informasjon. I et makroperspektiv kan man betrakte dem som allegorier for kulturelle, så vel som naturlige systemer og strukturer.
Elisabeth Rydland Nilssen
er utdannet ved Kunsthøyskolen i Bergen, 1990 – 95 hvor hun tok hovedfag i grafikk med vekt på tresnitt, monotypi og bok. Fra 1996 – 2016 var hun medlem av Norske Grafikere, men meldte seg ut fordi hun på det tidspunktet ikke hadde jobbet med grafikk på mange år. Over en 10-års periode var hun mer opptatt av maleri og etter hvert et langvarig samarbeid i kunstnerduoen Rød-Rydland. Grafikken ble lagt på hyllen, noe hun selv trodde var for godt. I 2018 tok hun likevel fatt på grafiske uttrykk gjennom monotypi og plantetrykk og etter hvert lino- og tresnitt som hun fortsatt arbeider med. Selv sier hun «Jeg er nå glad for å være tilbake igjen, og anser det som veldig sannsynlig at jeg fortsetter med grafiske uttrykk i både bilde- og bokformat i årene fremover.»
Verket «Det sjenerøse» er en del av en serie lino-/tresnitt med motiv fra villblomster som vokser langs veien. Blomstene er snudd og vendt, og fremstår på den måten mer som mønstre som fyller billedflaten, som en tydeligere assosiasjon til det villnis som preger naturen. Det finnes ikke lenger noe åpenbart opp eller ned, det er som å være midt i. Fargene er fristilt naturens farger, men er et vesentlig element i komposisjonene og noe Nilssen tar stilling til underveis.
Serien består av ca. 6 – 8 bilder som fortsatt er under arbeid, og ferdigstilles gjennom 2023.
Emma Gunnarsson
har lang erfaring fra grafikk og fotografi. Hun har en bachelorgrad i grafikk fra Kunsthøyskolen i Bergen og har studert Fine Arts ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Gunnarssons arbeider beveger seg mellom temaer som miljø, natur, hav og landskap i stadig forvandling, i tillegg til menneskets anatomi og bevegelser. Gjennom de valgte motivene – som stilleben, planter, vannbevegelser eller dyr – iscenesettes og formidles en følelse av mystikk og drøm, der virkelighet og fiksjon veves sammen. Hennes inspirasjon kommer fra steder, landskap, farger og former i naturen. I verket «Passenger» ønsker kunstneren å forsterke en sinnsstemning av å være på en indre reise. «Rippling» viser motiver av sand, tidevann og ulike former eller mønster av vann.
Geetanjali Prasad
er en kunstner fra India basert i Oslo. Hun har en master i medium- og materialbasert kunst fra Kunsthøyskolen i Oslo. Prasads arbeider kretser rundt temaer som natur, det foranderlige og det hybride, aktivisme, samfunnsspørsmål, politikk og spørsmål om mennesket. Hun behandler disse temaene gjennom personlige historier og erfaringer. Installasjonen «A Fragment from the Pond» tematiserer hvordan man kan glemme å se det helhetlige bilde, når man fortaper seg i detaljer. Verket refererer til et minne, der kunstneren satt og så ned i en dam i time etter time. I cyanotypi installasjonen får man en følelse av at «dammen» ser tilbake på oss. I møte med verket oppstår det dermed en samtale eller en kommunikasjon mellom naturen og betrakteren. I dette møtet maner verket tilskueren til å stoppe opp, komme nærmere og bli oppmerksom på omgivelsene.
Frida Retz
er en queer kunstner fra København, hun har en bachelorgrad i kunst fra Kunstakademiet i Bergen. Retz arbeider med å omskrive stereotypiske narrativer og nyansere hegemoniske diskurser omkring kropp og pornografi gjennom absurditet, humor og erotikk. Den relasjonelle kroppen utgjør omdreiningspunktet for Retz’ arbeider, spesielt den omsorgsfulle, lidderlige og ulekre kroppen. Verkene «the glory h0e (blue)» og «the glory h0e (orange)» utgjør kommentarer på internetsensur. Titlene refererer også til en film kunstneren har laget med samme navn, som er en nyfortolkning av konseptet «glory holes».
Hanna Halsebakke
er en Oslo og København-basert kunstner. Hun har en bachelor og mastergrad i Grafikk og tegning fra Kunsthøgskolen i Oslo. Hun har blant annet deltatt i gruppeutstillinger på Kunstplass Contemporary Art [Oslo], Norske Grafikere og Destiny’s Atelier. Halsebakke ble utdelt Ungkunststipendet 2021 fra Festspillene i Nord-Norge med det kollektive, interdisiplinære prosjektet Ekko Ekko. Halsebakkes verk «Aske til aske» utforsker treverket som matrise, tresnitt og ingrediens til blekk og trykksverte. Halsebakke har fulgt treets metamorfose fra hardt til pulverisert materie – fra treverk til kull til pigment.
Et asketre falt om på Fagerborg i Oslo, ble hugget til ved og emner av Oslo Bruk, for å så bli med meg til Ekeberg for å bli brent til glør på bålet. Aske og kull ble sanket for å brukes som farge. Knuse, blande, trykke. Jeg spurte treet hva vi delte, det svarte karbon. Verdenstreet Yggdrasil smelter i hånden min. Det pulveriserer og krystalliserer seg på papiret, tegner urformer. Vi danser sammen. Strekene mine fletter seg inn i treets årringer. Jeg ser at det sorte ikke kun er sort – det er mykt, knudrete, silkeaktig, varmt, kaldt om hverandre og blør ut i gråskalaer. Syklusen endte da treet ble trykket med sin egen sverte.
Den utstilte rammen er omsorgsfullt utformet av Jone Myking med samme treemne i ask som matrisene og trykksverten er laget av.
Jessica Williams
er en konseptuell kunstner og forlegger. Hun har en master i billedkunst fra Kunstakademiet i Oslo og en bachelor i Fine Art fra The Cooper Union, New York City. Hun er også en av grunnleggerne av Norsk Risoforening og holder ofte workshops og kurs i risografi. Williams har en variert og bred praksis som kretser rundt handlingen å se. Verkene hennes tar ofte utgangspunkt i samarbeid og det kollektive, hvor hun gjerne oppfordrer publikum til å vurdere hva det er de ikke ser, eller ikke kan se i hverdagen. Hun har jobbet med alt fra selvpublisering og eksperimentelle kunstnerbøker, til fotografi og VR. Hun er spesielt opptatt av intime og haptiske opplevelser. Verkene i utstillingen «you me us them (paradise)» og «you me us them (tulips)» er laget på et resindency hos Art Lab Gnesta i Sverige. I senere tid har Williams jobbet med en eksperimentell separatutstilling som strekker seg over et helt år på House of Foundation i Moss. Prosjektet handler om publisering, felleskap, og identitet.
Kjersti Lande
har en mastergrad i grafikk fra Kunsthøyskolen i Oslo. Kjernen i Landes kunstnerskap er en stadig voksende arkivsamling, bestående av fotomateriale og mindre gjenstander. Arkivet fungerer som redskap for kartlegging av intuitivt utvalgte omgivelsesfragmenter, knyttet til en skogsnær oppvekst. Fotomotivene avbilder unnselige detaljer hentet fra natur og fra menneskeskapte objekter. Parallelt med innsamlingen foretas uttrekk som danner grunnlag for nye arbeider. Tresnittene i utstillingen er en del av en serie, utført i en kombinasjon av lasergravert og håndutskjært poppel. Her gjengis fotografier hvor vegetasjonen er i ferd med å omslutte gjenstander som er forlatt ute i naturen. Tresnittplatene er inkludert for å vise samspillet mellom hånd og maskin, og de er montert på materialer fra arkivsamlingen hennes.
Käte-Elin Madsen
er en billedkunstner som bor og arbeider i Bergen. Hun er utdannet fra Statens Høgskole for Kunsthåndverk og design i Bergen, med hovedfag i kunstgrafiske teknikker samt 4 års utdanning fra Vestlandets Kunstakademi. Som billedkunstner arbeider hun med ulike uttrykksmåter som tegning, maleri, foto, animasjon og ulike grafiske teknikker. For henne er den kreative prosessen en form for alkymistisk arbeid som gir uttrykk for en indre prosess. De grafiske trykkene som vises på utstillingen, er del av en større serie som heter «circuit» hvor allerede eksisterende fysisk materiale gir utgangspunkt for nye komposisjoner i høytrykk.
Lena Rød Sundnes
har en bachelor i medium og materialbasert kunst ved fagområdet grafikk og tegning fra Kunsthøyskolen i Oslo. Sundnes studerer mønstrene og detaljene til de små og store vekstene vi finner i skogen. Trærnes røtter som snirkler seg rundt om under bakken; soppen som frakter næring og bryter ned trær; nervene til lønnebladet og mosens mønster. Hun samler vekster, fotograferer dem og konstruerer motiver hvor hun synliggjør mønstrene. Prosessene er ofte planlagte, men med en åpenhet for nye impulser og tanker. Gjennom motivene undersøker hun hva som skjer når man går så nærme at man begynner å tvile på hva det er man ser. Man kan begynne å få assosiasjoner til andre elementer man finner i naturen. Små streker og andre strukturer kan se ut som veier, fjell og daler.
Magdalena Agata Bak
er grafiker, designer og illustratør. Hun er født i Lublin, Polen og bor og arbeider i Norge. Hun har mastergrad i kunstfag fra UMCS Universitet Marie Curie Sklodowska i Lublin, Polen. Bak arbeider med silketrykk hvor hun er spesielt opptatt lesbarhet, tydelig kommunikasjon, poetiske virkemidler og overordnede komposisjon. Hun tar utgangspunkt i materialer, former, strukturer og gjenstander hun finner i hverdagen. I det visuelle uttrykket forsøker hun å belyse ulike problemstillinger mellom mennesker, følelser eller kulturer. Hun inspireres av ting som bærer preg av levd liv, og er opptatt av forgjengelighet og det sanselige potensialet i gjenstandene. Tingene bærer med seg sine historier, men ved å plassere dem i nye og uventede sammenhenger skjer det noe i opplevelsen av dem.
Malakias Liebmann
har en mastergrad i Fine Art fra kunstakademiet i Trondheim og er grafikkassistent på Holmen fellesverksted. I sitt kunstnerskap arbeider Liebmann med flere typer trykketeknikker, samt relasjonell estetikk og ølbrygging. Liebmann fokuserer på teknikk, materiale og prosess i sin kunstneriske praksis. I sitt arbeid med grafikk er han spesielt interessert i det tekniske. Her undersøker han materialenes ulike funksjoner og hvordan disse virker i hans arbeide, dette er et viktig element i Liebmanns prosess. Liebmann søker å utvikle sin kompetanse innenfor grafisk trykk og arbeider særlig med silketrykk, linoleum, tresnitt og litografi. Han er også interessert i relasjonell estetikk, noe som både er relatert til hans interesse for dialog og gjestfrihet, samt gleden ved å kunne fortelle performative historier gjennom øl, mat og grafiske verk, inspirert av verkenes egen billedproduksjon.
Mathilde Borsholt
jobber med grafikk, tegning, maleri og skulptur. Hun ble uteksaminert fra Kunstakademiet i Oslo i 2022. I sin kunstneriske praksis fokuserer hun på materialitet og det sanselige. Hun jobber analogt og en viktig del av hennes arbeidsprosess er den fysiske prosessen, om det så handler om å bygge en skulptur i keramikk, trykke et linoleumssnitt eller tegne en tegning. Borsholts kunst er et forsøk på å skape et språk for usynlige følelser og stemninger som ofte er knyttet til hennes eget liv. Arbeidet hennes virker dermed et sted mellom hverdag og drømmenes verden. Hun er opptatt av overganger og fascinert av den kontinuerlige utvekslingen som pågår mellom hennes egen kropp og omverdenen. Hvordan hun puster inn luft, lyspartikler, feromoner, og alle de usynlige utvekslingene som finner sted, rett foran øynene våre. I dette forandringskaoset ligger det også en skjørhet som bobler under overflaten. Borsholt ønsker å få frem skjørheten som ligger skjult i hverdagen.
Matilda Höög
er født i Stockholm, og bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet fra kunstakademiene i Trondheim og Oslo med en mastergrad i Fine Art fra 2014. Höög arbeider med ulike teknikker og materialer, avhengig av hva som passer motivet best. Hovedsakelig arbeider hun med oljemaling, linosnitt, pyrografi og nålefilting. Verkene i denne utstillingen er del av en større serie og et pågående arbeid, som er inspirert av tarotkort og grafikken til kunstneren Félix Vallotton. Motivene i verkene utgjør bilder som hun spontant har fotografert i sitt hverdagsliv og deretter bearbeidet til en forenklet og renere form. Det er kunstnerens kjærlighet til farger som har gjort at «Vennskap» og «Letargi» er trykket i en dirrende magenta. En farge som – i kunstnerens øyne – på en og samme tid er varm og urovekkende.
Nora Adwan
har en master i kunst fra Kunst- og designhøgskolen i Bergen fra 2014, hvor hun bor og arbeider. I sine kunstverk henter hun inspirasjon fra ulike geografiske områder, kontekster og personlige erfaringer. Hennes fortellinger formidles gjennom en kombinasjon av poesi, fiksjon og dokumentar, der oversettelse og språkskiftet brukes som sentrale elementer. Hun samler fotografi, film, installasjon, tresnitt og lyd for å formidle splittede minner, historier og opplevelser. Adwan jobber hovedsakelig med installasjoner og teknikker som skulptur, film, lyd og teknologi, men grafikk og grafiske teknikker som silketrykk og tresnitt er en sentral del av hennes kunstneriske prosess.
Milton Mondal
er født i Vest-Bengal, India. Han har en bachelorgrad fra Visva-Bharati University, Santiniketan, India og en master i medium- og materialbasert kunst, med spesialisering i trykk og tegning fra Kunsthøgskolen i Oslo. Mondal jobber med ulike trykkmedier. I sitt bidrag til denne utstillingen, tar han utgangspunkt i egne barndomsminner. Han referer til sitt eget barndomshjem i Bangladesh og i India. I 1971 ble familien hans separert av krigen. I dag bor halvparten av familien hans i Bangladesh og den andre halvparten i India. Barndomshjemmet er der fortsatt, men har blitt et forlatt sted. Gjennom verket reflekterer han rundt spørsmål om hjem og tilhørighet, samt identitetens grenser. Verket gjenskaper bilder fra barndommen ved å bruke gjennomsiktig silketrykknetting for å lage et hjemmets vegger og dører. Gjennom skyggebilder blir betrakteren transportert gjennom tid og rom. Ved å gjenskape et tidligere hjem, utforsker Mondal temaer som forflytning og hybrid identitet og kultur.
Radha Pandey
jobber hovedsakelige med boktrykk og papirproduksjon. Hun har en master i kunst med spesialisering i bokkunst fra University of Iowa Center for the Book. Hun spesialiserer seg på indo-islamsk papirproduksjon og underviser i bokkunst i India, Europa og USA. I sitt kunstnerskap retter Pandey blikket mot på den naturlige verden og dens skjørhet i relasjon menneskets eksistens. Mye av det hun lager – kunstnerbøker, støpte papirskulpturer, klippede papirarbeider og animasjoner – minner om ulike vekster, mønstre og systemer man kan finne i naturen. Bokens historie, produksjon og kunst har spilt en sentral rolle i hennes yrkesliv. Pandeys bokverk lener seg i stor grad på naturhistorie og økologi, og undersøker både menneskelig engasjement i miljøet og aktuelle økologiske bekymringer. Prosessen bak hvert prosjekt utgjør en vesentlig del av verkene hennes. Akkurat som naturen tar seg tid til å utvikle seg, langsomt og møysommelig, skaper Pandey, sakte og med omtanke, verk som gjenspeiler nettopp dette.
Renate Thor
er utdannet fra Westerdals institutt for kommunikasjon og design, hun har også en mastergrad i illustrasjon fra Kunsthøgskolen i Oslo. Thor produserer illustrasjoner, tekstiler, papirmalerier og silketrykk. Papirmaleriene lager hun av resirkulert papir og feiltrykk. Thor har gjort utsmykningsoppdrag for blant annet Nobels Fredssenter og åpningen av det nye Deichman i Bjørvika. Hun jobber deltid som verksmester på silketrykk hos Fellesverkstedet i Oslo. Her produserer hun også sine egne verk og eksperimenterer med teknikker og materialer til nye utstillinger. Hun jobber ekspressivt og er kjent for et levende uttrykk der hun kombinerer kraftfulle farger med grafisk presisjon. «Motivene mine blir ofte til der en fri og organisk prosess møter grafikkens rammer og begrensninger. Disse liker jeg å utfordre.»
Scott O’Rourke
har en master i maleri fra Royal College of Art i London og en bachelor i grafikk fra University of Wolverhampton. O’Rourke arbeider som verksmester på Kunsthøgskolen i Oslo ved avdeling for grafikk og tegning. O’Rourkes verk «The extent to which we overspill» består av collage-elementer, alle håndtrykket i ulike teknikker: etsning, tresnitt, linosnitt, collografi og monotypi. O’Rourke utforsker ideen om at alt kjøtt er gress, og at vi alle er forbundet gjennom elementer som virker i og utenfor oss. Vi er fysisk forbundet både av mentale krefter og gjennom millioner av små partikler, disse visker ut grensene mellom oss og materialene. O’Rourke synes det er fascinerende å forestille seg hvor kroppen begynner og slutter, hvordan den smelter sammen med landskapet, og hvordan det oppstår et vegetabilsk vennskap bestående av mutasjoner og ansamlinger av materie.
Åse Vikse
er fra Sveio og bor og arbeider Storbritannia. Hun har en mastergrad i Fine Art med spesialisering i grafikk fra Middlesex University, London og en bachelorgrad (Hons) i Communication Design (Illustration) fra Gray School of Art, Aberdeen. Vikse refererer til seg selv «som ein vandrande kunstnar» og til sitt virke som «research-basert, med eit sterkt fokus på at prosessen leiar». Som grafiker arbeider hun både innen tradisjonelle teknikker som tresnitt, og med kontemporære, konseptuelle monotrykk. Sistnevnte gis gjerne uttrykk i kunstnerkart som blir til i det fysiske og mentale møtet med landskapet, hvor verket og utøveren sammen absorberer omgivelsene. Vikse er opptatt av temaer som stadkjensle, funne objekt og det allerede eksisterende element. Hun søker ofte å tolke det forlagte, formidle historien til de glemte, de hverdagslige, eller de tilsynelatende tilfeldige møtene som binder oss sammen.
Thomas Ramstad
har en master fra Kunsthøgskolen i Oslo. Han jobber hovedsakelig med maleri, grafikk og tegning. Selv sier han at «oppdagelsen av grafikkens muligheter har vært helt avgjørende for min utvikling som kunstner. Det som tiltaler meg mest med grafikken er at trykkplaten kan varieres og utvikles nærmest i det uendelige, samtidig som en kan beholde fysiske eksemplarer av prosessen underveis.»
I sitt kunstnerskap utforsker Ramstad hvordan individets identitet er i kontinuerlig endring, samtidig som den har sine stabile elementer. Han bruker egne erfaringer og observasjoner til å fordype seg i menneskelige relasjoner og i individets rolle. I verkene han presenterer står relasjoner, eksistensiell kamp, utenforskap og manglende tilhørighet i sentrum. Vil den som er annerledes få sin naturlige plass i en allerede dannet gruppe?