Cathrine Alice Liberg, foto: Norske Grafikere

Cathrine Alice Liberg

I flere av Cathrine Alice Libergs portretter står kun silhuettene av forfedrene hennes igjen, og de er i ferd med å viskes ut eller gå i oppløsning. Hun er interessert i begrepet «hauntology» – ideen om at vi er hjemsøkt, ikke bare av en sosial og kulturell fortid, men av alternative fremtider som gikk tapt og aldri manifesterte seg.

Liberg er oppvokst i en norsk og kinesisk-singaporsk familie, med fortellinger om migrasjon på begge sider. Med utgangspunkt i personlige familieportretter, kontemplerer hun historiene og fremtidene vi mistet gjennom folkeforflytninger. Valget noen tok om å forlate hjemstedet og starte andre, alternative liv har manifestert seg nedover generasjonene – først og fremst som en nostalgi og lengsel etter noe som ble forlatt, men som man aldri har opplevd selv.

Jessica Williams, foto: Norske Grafikere

Jessica Williams

Jessica Williams er en samtidskunstner, kurator, og forlegger med en variert praksis sentrert rundt handlingen å se. Hun har jobbet med alt fra eksperimentelle kunstnerbøker og risografi til virtuell virkelighet og relasjonelle uttrykk, og er spesielt opptatt av intime og haptiske opplevelser. Ved siden av sin egen praksis, jobber hun for tiden som kurator på Nitja senter for samtidskunst i Lillestrøm.

Oslofjord er et prosjekt som stammer fra kunstnerens egen samling med biter av havplast sanket i indre Oslofjord i 2016. Disse bitene, hovedsakelig byggeavfall som har blitt slipt ned og formet av både vann og vind over lang tid, kan se ut som vakre steiner eller bergarter. Williams viser i denne utstillingen to trykk og en kunstnerbok, laget med den miljøvennlige trykkeprosessen risografi, samt en serie med vitriner hvor disse «steinene» er presentert. Opplaget på vitrinene er åpent, men samtidig begrenset: nye lages kun når kunstneren får tak i eskene, som er vintage Ikea dekor (laget helt uten plast) funnet på både loppemarkeder og bruktmarkeder i og rundt Oslo. I tillegg lager hun kun nye trykk hvis verkene skal stilles ut. I sitt kunstnerskap følger Williams nemlig sine egenutviklete bærekraftsmål.

Kamil Kak, foto: Piotr Chrzanowsk

Kamil Kak

Kamil Kak er en kunstner basert i Oslo og Berlin, som navigerer i skjæringspunktene mellom skeiv frigjøring, innvandreres opplevelser og skjørheten i nyere historiske fortellinger. Arbeidet deres oppfordrer publikum og deltagere til å engasjere seg i og reflektere over presserende sosiale spørsmål. Kaks kunstneriske praksis krysser veier med aktivisme, bruker overdrivelse og bittersøt humor som en strategi for sosial transformasjon, og undersøker utopiske visjoner om verden. Deres tverrfaglige praksis inkluderer performance, trykk, keramikk og tekstiler.

Statement Building Workshop er en videoperformance filmet på Oscarshall – den norske kongefamiliens historiske sommerresidens – på Bygdøy i Oslo. Verket inneholder flagg og vimpler med sitater fra nesten 50 personer som delte sine erfaringer med å komme som innvandrer til Norge. Disse personlige historiene, satt opp mot lystslottets interiør, gir liv til de mangfoldige perspektivene til de som har gjort Norge til sitt hjem. I intervjuer og samtaler ble de spurt om deres første inntrykk av Norge, deres følelser ved ankomst og deres følelser nå. Performancen kombinerer koreografi med disse personlige fortellingene. Resultatet er en sammenstilling av materialiseringen av statsskap med opplevelsene til individene som danner samfunnet.

Karin Augusta Nogva, foto: Bent Erik Myrvold

Karin Augusta Nogva

Nogva presenter oss for et tablå som omhandler økosystem, der trykket tapet og en svevende kampdrakt utgjør sentrale deler. Ideen om fortellende kampdrakter og tapet kommer fra kunstnerens interesse for «The Way of Tea», en filosofi som ble utviklet under Edo-perioden (1603 – 1867) i Japan. Det ble da skapt en tradisjon rundt kunsten å tilberede te som ikke minst rommet meditative og estetiske elementer. Samfunnslederne, «Shogun», skulle ha de beste papirutskjærerne, som lagde de fineste mønster i papir, «Kategami», ofte inspirert fra naturen. Mønstrene ble trykket på klær, kimonoer og kampdrakter. Tanken var at det sterkeste er det vakre.
Men hold tanken litt her, hva er vakkert? Hvordan ser og opplever vi det vakre?

Nogvas posisjon er at dette kommer innenfra – at det er en lærdom om fokus og håndverkskunnskap som overleveres fra generasjon til generasjon. Læren om at alt henger sammen, at naturen er vakker både når den blomstrer, men også når den visner. Nogva ser på kunst som et element i det offentlige rom, et bilde som beveger seg og danner tanker. Kampdraktene og tapeten har mønstre fra naturen og er en inspirasjon og påminnelse om det dyrebare vi må kjempe for.

Kiyoshi Yamamoto, foto: Sonia Barreiro

Kiyoshi Yamamoto

Som mange kunstnere med en tverrkulturell bakgrunn lar Kiyoshi Yamamoto seg inspirere av de ulike kulturene han er knyttet til. Samtidig ønsker han å holde en viss avstand, geografisk og strategisk, for å ha rom for undersøkelser og refleksjon. Verket som vises i Turbulens ble først konseptualisert som et bestillingsverk for å feire inngangen til dragens år på Northing Gallery i Bergen i 2024. Northing ble grunnlagt av arkitekt Ben Wenhou Yu og designer Yilei Wang, og er dedikert til å fremme norsk kunst og kultur til Øst-Asia og omvendt. Yamamoto har laget en variant av verket spesielt til utstillingen Turbulens.

I Kina er det en nyttårstradisjon å gi penger i en rød konvolutt – små rød- og gullfargede pakker gis til familie, venner og ansatte, og symboliserer hell og lykke. Det er selve konvolutten som fremmer lykke, fremfor mengden kontanter som ligger i den. I verket som vises på Norsk Grafikere inviteres publikum til å ta et stykke av kunstverket og frakte det hjem i en gjennomsiktig konvolutt. Tanken er å gi det som er viktigst for en kunstner, selve kunstverket.

Lars Sandås, foto: Norske Grafikere

Lars Sandås

Gjennom kunstnerskapet sitt, forteller Lars Sandås historiene til marginaliserte grupper i samfunnet. Han behandler samfunnsnære og politiske temaer som utenforskap, fordeling, urettferdighet og vold. Et av hans mest sentrale arbeider er kunstbokprosjektet Narkoatlas – Oslo (2016), som handler om historien til det åpne rusmiljøet og inneholder mye informasjon om den generelle russituasjonen i Oslo. Boka er illustrert med tresnitt og med kart som viser hvor rusmiljøet har befunnet seg, fra det oppstod i Slottsparken i 1966 og frem til i dag. Som et bidrag i rusdebatten, viser boken hvordan det siden 70-tallet har det vært jevnlige politiaksjoner mot rusmiljøet, som i stor grad bare har ført til at rusmiljøet har flyttet seg til et annet sted i sentrum. Rusmiljøet har ikke forsvunnet og det blir heller ikke færre overdoser. Boka er et kunstprosjekt, men også ruspolitisk historie, lokalhistorie og et innlegg i rusdebatten.

Marte Lill Somby, foto: Judit Arupa

Marte Lill Somby

Somby er en samisk-norsk billedkunster som blant annet arbeider med grafikk, skulpturelle installasjoner, fotografi og broderi. Hun inspireres av natur, kultur og identitet, men også kvinnehelse og psykisk helse. Prosessene er like viktig som selve verket, som å sanke, samle og gjenbruke funne materialer. Verdde er et samarbeidsprosjekt med Ánne Káre Mária Kemi. I løpet av et residency-opphold ønsket Somby å utforske tresnitt på sisti, garvet reinskinn, og hvordan reliefftrykket ville formes på skinnet. Samtidig samlet Somby og Kemi gjenstander funnet i naturen. Motivet er fuglespor og flere av de hengende elementene er fra døde fugler. «Verdde» er samisk og betyr kamerat eller gjestevenn. Tradisjonelt har man hatt noen som hjelper og som man kan bytte tjenester med, gjerne i reindrifta med de fastboende.

Somby bruker hendelser og episoder fra sitt eget liv i sitt kunstnerskap, blant annet i verket 1990 hvor hun gjennom trykk på garvet skinn, broderi og perler skildrer sin fars begravelse i 1990. Dette er en hendelse som har vært med på å forme Somby som menneske fra hun var barn, men som også har gitt henne en fascinasjon for døden. Med bruddstykker fra en over 30 år gammel hendelse, er Sombys første minner fra syningen av hennes far.

Morten Krohg, foto: Norske Grafikere

Morten Krohg

Morten Krohg var et viktig medlem av GRAS-gruppa og deltok aktivt i debatten om kunstens stilling i samfunnet og politiske temaer som Vietnamkrigen og kampen mot EF (i dag EU). Krohg var en av de mest aktive medlemmene i GRAS og arbeidet blant annet med silketrykk som skulle bli gruppas mest karakteristiske kunstneriske formspråk. Krohg brukte blant annet tydelige kontraster for å formidle et politiske budskap.

Hot Summer. Newark. 1967 tematiserer rasekonflikt og Newark-opptøyene i 1967. Dette var en voldelig, væpnet konflikt som gikk over fire dager og resulterte i minst 26 døde og hundrevis av alvorlig skadde. I trykket kan man se et dramatisk foto av en afroamerikansk kvinne som har falt, under et stilisert bilde av en smilende, bikinikledd kvinnesilhuett. Verket viser en absurd virkelighet og utgjør et konfronterende bilde på rasediskrimineringen og dets ofre.

Sonja Krohn, foto: Norske Grafikere

Sonja Krohn

Sonja Krohn er en brennende engasjert kunstner som har stått på barrikadene i kampen for fred, frihet og likeverd. Krohn har vært aktiv politisk innenfor de norske kulturorganisasjonene, blant annet som leder for Bildende Kunstneres Styre, styremedlem og leder for Oslo Bildende Kunstnere og styremedlem i Unge Kunstneres Samfund. Krohn har gjennom sitt kunstneriske virke vært opptatt av sine medmennesker og verkene hennes uttrykker ofte eksplisitte politiske budskap. Et av disse er Gaza Madonna (2019) som viser et portrett av en palestinsk kvinne og hennes barn. Arbeidet forener Krohns langvarige palestinaaktivisme og hennes engasjement for kvinners rettigheter. Krohn er også opptatt av kvinner i krigssituasjoner og har blant annet avbildet jordmødre på en kvinneklinikk i Ramallah, Palestina. Hennes ekspressive portretter viser arbeidernes, krigsofrenes og kvinnekampens ansikter. Dette er et arbeid som har vært viktig gjennom hele Krohns kunstneriske virke.

Victor Lind, foto: Norske Grafikere

Victor Lind

Victor Lind defineres ofte som en av etterkrigstidens viktigste norske kunstnere. På 1970 tallet var Lind medlem av GRAS-gruppa, et kunstnerkollektiv som arbeidet for en politisk og sosialt bevisst kunst. Gruppa tilhørte den politiske venstresiden og ytret en tydelig motstand mot kapitalismen og Vietnamkrigen. I tillegg til å være en kompromissløs politisk kunstner, bærer verkene hans ofte med seg en poetisk grunntone og en dyp respekt for individets menneskeverd.

I verket Landskap 2022 (2022) ser man et bilde av en atomsopp, rammet inn av det norske og det amerikanske flagget. Selv beskriver Lind verket som en kritikk av amerikanske militærbaser på norsk jord, som potensielt kan være en stor trussel for Norge som nasjon. Samtidige minner verket oss på den stadig tilstedeværende atomtrusselen, som i dag kanskje er større enn noen gang.

Willibald Storn, foto: Norske Grafikere

Willibald Storn

Willibald Storn var initiativtakeren bak GRAS-gruppa, et politisk engasjert kunstnerkollektiv og grafisk verksted som hovedsakelig arbeidet med silketrykk. Storn har levd et liv på barrikadene. Hans oppvekst på landsbygda i Østerrike og erfaringene fra krigens barbari og brutale overgrep under nazistisk og kommunistisk regime var erfaringer som Storn tok med seg i sitt kunstnerskap. Gjennom livet har han vært en samfunnsengasjert kunstner som har utvist solidaritet med undertrykte grupper og fremmet flere ulike politiske saker. Storn har blant annet blitt kjent for å kritisere den amerikanske kapitalistiske påvirkningen på det norske samfunnet, Vietnamkrigen og forurensingen av naturen. I verket Solidaritet med Chiles folk (1974) henviser Storn til folkets kampånd, med også til militærdiktaturets undertrykkelser og brutaliteter. I 1978 tok Storn også initiativ til den første solidaritetsutstillingen for Chile.