Utstillingsprogram for 2020

Anders Kjellesvik – Breeze, 2020. Silketrykk, chine-collé. ca 50 x 35 cm

Anders Kjellesvik
Rough Travel for a Rare Thing

8. oktober – 14. november

Norske Grafikere har gleden av å ønske velkommen til åpningen av Anders Kjellesviks utstilling Rough Travel for a Rare Thing torsdag 8. oktober. Av hensyn til smittevern blir det ikke en ordinær åpning, men en utvidet visning fra kl. 16-20. Kunstneren vil være til stede.

Rough Travel for a Rare Thing er et pågående prosjekt der Kjellesvik rendyrker og utforsker grafikken som uttrykksform. Kjellesvik viser verk i et utall ulike teknikker: silketrykk – både på papir og direkte på veggen i galleriet – monotypi, tresnitt, dyptrykk, chine-collé, digitaltrykk, skulptur og installasjon. Alle trykkene i utstillingen er unike og vises for første gang hos Norske Grafikere.

Basert på spontane tolkninger av omgivelsene sine, skaper Kjellesvik en underfundig estetikk der installasjon, skulptur og grafikk blir en helhet. Kjellesvik viser en utstilling som utstråler frihet og lekenhet i møte med materialene. Dialogen med verkene og tillit til egen underbevissthet blir viktige verktøy i en prosess der han reflekterer over tilværelsen.

Store deler av utstillingen er trykket i et midlertidig grafikkverksted i Kjellesviks egen kjeller. I tillegg til sine provisoriske grafikkverksteder, har han det siste halvåret jobbet på verkstedene Artica Svalbard og NGV, førstnevnte sammen med Daniel Persson. Kjellesvik og Persson-samarbeidet blir også presentert i utstillingen som en felles serie.

Bildene i utstillingen blir presentert i rammer og systemer som Kjellesvik selv har utformet i samarbeid med Timothy Raison (King of Frames). Skulpturene er laget i samarbeid med den Berlinbaserte møbelmakeren Christian Nilsen. Aleksi Mannila‑Wildhagen har vært tett på arbeidsprosessen og har skrevet teksten Regelbryterrytter om utstillingen.

Anders Kjellesvik er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen, Kunstakademiet i Helsinki og Den Kongelige Danske Kunstakademi. Han har stilt ut i stort omfang siden 2004, og er for tiden bosatt i Oslo. Ved siden av egen kunstnerpraksis har han jobbet i duoen aiPotu, med Andreas Siqueland. Utstillingsaktiviteten inkluderer Galerie Michael Janssen, Bergen Kunsthall, Haugesund Billedgalleri, Hordaland Kunstsenter, Palais de Tokyo, Sydney Biennalen 2008, Nikolaj Kunsthall og Malmø Kunstmuseum. Kjellesvik har også deltatt på Skulpturbiennalen, Høstutstillingen, Vestlandsutstillingen, Norsk Tegnebiennale, og er innkjøpt av en rekke private og offentlige samlinger.

Anders Kjellesvik – Breeze, 2020. Silketrykk, chine-collé. ca 50 x 35 cm

Anders Kjellesvik
Rough Travel for a Rare Thing

8. oktober – 14. november

Norske Grafikere har gleden av å ønske velkommen til åpningen av Anders Kjellesviks utstilling Rough Travel for a Rare Thing torsdag 8. oktober. Av hensyn til smittevern blir det ikke en ordinær åpning, men en utvidet visning fra kl. 16-20. Kunstneren vil være til stede.

Rough Travel for a Rare Thing er et pågående prosjekt der Kjellesvik rendyrker og utforsker grafikken som uttrykksform. Kjellesvik viser verk i et utall ulike teknikker: silketrykk – både på papir og direkte på veggen i galleriet – monotypi, tresnitt, dyptrykk, chine-collé, digitaltrykk, skulptur og installasjon. Alle trykkene i utstillingen er unike og vises for første gang hos Norske Grafikere.

Basert på spontane tolkninger av omgivelsene sine, skaper Kjellesvik en underfundig estetikk der installasjon, skulptur og grafikk blir en helhet. Kjellesvik viser en utstilling som utstråler frihet og lekenhet i møte med materialene. Dialogen med verkene og tillit til egen underbevissthet blir viktige verktøy i en prosess der han reflekterer over tilværelsen.

Store deler av utstillingen er trykket i et midlertidig grafikkverksted i Kjellesviks egen kjeller. I tillegg til sine provisoriske grafikkverksteder, har han det siste halvåret jobbet på verkstedene Artica Svalbard og NGV, førstnevnte sammen med Daniel Persson. Kjellesvik og Persson-samarbeidet blir også presentert i utstillingen som en felles serie.

Bildene i utstillingen blir presentert i rammer og systemer som Kjellesvik selv har utformet i samarbeid med Timothy Raison (King of Frames). Skulpturene er laget i samarbeid med den Berlinbaserte møbelmakeren Christian Nilsen. Aleksi Mannila‑Wildhagen har vært tett på arbeidsprosessen og har skrevet teksten Regelbryterrytter om utstillingen.

Anders Kjellesvik er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen, Kunstakademiet i Helsinki og Den Kongelige Danske Kunstakademi. Han har stilt ut i stort omfang siden 2004, og er for tiden bosatt i Oslo. Ved siden av egen kunstnerpraksis har han jobbet i duoen aiPotu, med Andreas Siqueland. Utstillingsaktiviteten inkluderer Galerie Michael Janssen, Bergen Kunsthall, Haugesund Billedgalleri, Hordaland Kunstsenter, Palais de Tokyo, Sydney Biennalen 2008, Nikolaj Kunsthall og Malmø Kunstmuseum. Kjellesvik har også deltatt på Skulpturbiennalen, Høstutstillingen, Vestlandsutstillingen, Norsk Tegnebiennale, og er innkjøpt av en rekke private og offentlige samlinger.

Regelbryterrytter

av Aleksi Mannila-Wildhagen

På veggen, i rommet
Utstillingen Rough Travel for a Rare Thing er i vesentlighet trykket og bygget opp i et temporært grafikkverksted hjemme i kjelleren til kunstneren. Arbeidene er produsert med inngående håndverkskunnskap og bearbeidet i mange omganger. Teknikkene vi møter er silketrykk, monotypi, tresnitt, dyptrykk, chine-collé og digitaltrykk. Samtlige verk i utstillingen er unike og dermed løsrevet fra mer klassiske presentasjonsformer for grafikk i opplag. Alt for å skape en egen estetikk, presse grenser i trykkekunsten, og lage noe underfundig og godt for øyet, ofte på grensen til kollaps.

Tilfeller
Når det snakkes om frie og spontane bilder, bilder som har blitt til så og si ut av intet, blir de ofte misforstått som tilfeldigheter i en prosess der «alt går an». I hverdagen er vi vant til at noe «bare skjedde!». Mens med bildene vi ser her, forholder det seg egentlig stikk motsatt: det som oppstod under tilblivelsen var aldri bare tilfeldig alene. Tilfeldighetene var villet, og ble derfor avlet frem, både bevisst og underbevisst. De ble oppdaget og analysert, og deretter enten forvaltet eller forkastet.

Kaos
Rough Travel for a Rare Thing-serien består av frie «samtaler» hånd og hode imellom, og det er i denne dialogen tilfeldigheter er fremkalt. I samme ånd «klipper» Anders Kjellesvik inn elementer fra billedflimmeret rundt oss. På sett og vis stopper han mylderet, og plukker ut fragmenter fra «skyens» nedfall, eller han pulveriserer disse bildene på dataskjermen, før de så blir skrevet ut, overført til silketrykk, og deretter videre påført monotypier. Andre ganger tar det tid før vi med ett blir motivet bevisst; barberblader fra Venus, -ja vel-hva pokker! Men ofte ser disse tydeligere motivene nærmest ut til å være vilkårlig valgt, som for å nekte bildet å bli ladet med noen form for innhold, annet enn det å skulle bli et bilde. At han søker bilder som er nok, ikke på grunn av motivet, men helheten bildet utstråler, på sine premisser. Og likevel ender bildene faktisk opp med å reflektere innhold rundt oss, eller snarere en del av alt kaoset vi omgås, der mening og meningsløshet er to størrelser side om side, uløselig knyttet til hverandre. En type motsetningsforhold som er typisk for kunsten, hm!…, og livet. Bruddstykker fra meningsmylderet blir, i dette prosjektet, på sett og vis etterlignet, konservert og foredlet. I hans bilde vel og merke.

Kontrolltap
Faktisk er det sånn at det å skape slike bilder, at i arbeidet med det, er det flere motsetninger, paradokser og selvmotsigelser enn vi ellers er klar over at vi håndterer i det daglige. Tilstedeværelse er nødvendig, men det er like viktig å gi slipp og miste seg selv og kontrollen. Og dette må du være bevisst men samtidig også helt glemme. Du må være villig til å forkaste gode kvaliteter, og ta vare på dårlige for å se om det fungerer i helheten. Og ja, du må tenke helhet, men glemme den og gå i detalj. Du må maksimalisere og minimalisere, legge til og trekke fra. Prosessen innebærer tro og tvil, humor, alvor, vilje og uvilje, konsentrasjon og ukonsentrasjon. Og alt må veksles på, tøyles og tøyes. Hva er mulig, hva og hvorfor er noe pent, stygt, kjedelig, interessant? Det er som om alle reglene du har lært både skal bevises og motbevises, samtidig og på en gang.

Tempo, tempo, tempo
Arbeidet skjer både fort og langsomt. Hurtig i den forstand at hodet og kroppen, som i Kjellesviks tilfelle har mange års erfaring, raskt klarer å analysere hvorvidt noe er nyttig/brukbart/interessant, eller helt uten potensiale i sammenhengen. Langsomt fordi det alltid også oppstår komplikasjoner der det visuelt tilfeldige ikke lar seg plassere umiddelbart, men må fordøyes og vente, stille seg i kø, for deretter å gå videre eller bli refusert. Og slik fortsetter samtalen mellom kunstneren og verket. Frem til arbeidet, egentlig i korrespondanse med magefølelser og muligens fornuft, sier at «nok er nok, her kommer vi ikke lenger, dette står.»

Avsender og mottager
Samtaleprosessen mellom kunstner og verk, er et av redskapene som forer arbeidet med egenkarakter. Håndens bevegelser er en annen, og begge deler er utfoldelser vi forsøker å regjere, men som aldri helt vil la seg kontrollere. Det er i samtalen kunstneren fristiller seg fra verden omkring og putter huet i handlingen og ned på underlaget eller ut i verden. Det er her kunstneren møter seg selv og må danse eller bryte med demoner og engler. Det handler altså med andre ord om å satse seg selv inn i bildet for å se om symbiosen, du og arbeidet, holder mål.
Men også betrakteren har ansvar. Ansvar for å konsumere med øyne og hode, bidra i fortellingen. Så når vi nå ser silketrykkede Disney-slott, duplisert flymat, hagemøbler, Bambi, Venus-barberblader, en harepus, eller bilder der forelegget ikke lenger kan spores, men som likevel forer nysgjerrige øyne, da blir det hele som ved triks og trylleslag, så forbasket vakkert og filmatisk. Om vi kommer oss skikkelig inn i bildene, møter vi alle stemningene og dialogene som først var oppstykket og delt i kjeller, hode og på papiret. Nå er de på rett plass, i offentligheten som et ekko, der de skaper nye narrativ vi enda ikke kan forstå, men likevel fatter. For se, der er de jo, selvstendige, ment og villet.
Fortellingen er fra tiden de ble til, i Covid-pandemiens kjølvann og dermed utviklet som konsekvens av denne. Provosert frem i kjeller og hage, noen belyst og fremkalt av solen, alle i en skiftende prosess, stemningspåvirket av både omstendighetene i verden og lokalt på hjemmefronten, og fremfor alt med evnen til å la øyet, hodet og hånden jobbe på lag.

A.M.W 2020

Bilder fra utstillingen

Regelbryterrytter

av Aleksi Mannila-Wildhagen

På veggen, i rommet
Utstillingen Rough Travel for a Rare Thing er i vesentlighet trykket og bygget opp i et temporært grafikkverksted hjemme i kjelleren til kunstneren. Arbeidene er produsert med inngående håndverkskunnskap og bearbeidet i mange omganger. Teknikkene vi møter er silketrykk, monotypi, tresnitt, dyptrykk, chine-collé og digitaltrykk. Samtlige verk i utstillingen er unike og dermed løsrevet fra mer klassiske presentasjonsformer for grafikk i opplag. Alt for å skape en egen estetikk, presse grenser i trykkekunsten, og lage noe underfundig og godt for øyet, ofte på grensen til kollaps.

Tilfeller
Når det snakkes om frie og spontane bilder, bilder som har blitt til så og si ut av intet, blir de ofte misforstått som tilfeldigheter i en prosess der «alt går an». I hverdagen er vi vant til at noe «bare skjedde!». Mens med bildene vi ser her, forholder det seg egentlig stikk motsatt: det som oppstod under tilblivelsen var aldri bare tilfeldig alene. Tilfeldighetene var villet, og ble derfor avlet frem, både bevisst og underbevisst. De ble oppdaget og analysert, og deretter enten forvaltet eller forkastet.

Kaos
Rough Travel for a Rare Thing-serien består av frie «samtaler» hånd og hode imellom, og det er i denne dialogen tilfeldigheter er fremkalt. I samme ånd «klipper» Anders Kjellesvik inn elementer fra billedflimmeret rundt oss. På sett og vis stopper han mylderet, og plukker ut fragmenter fra «skyens» nedfall, eller han pulveriserer disse bildene på dataskjermen, før de så blir skrevet ut, overført til silketrykk, og deretter videre påført monotypier. Andre ganger tar det tid før vi med ett blir motivet bevisst; barberblader fra Venus, -ja vel-hva pokker! Men ofte ser disse tydeligere motivene nærmest ut til å være vilkårlig valgt, som for å nekte bildet å bli ladet med noen form for innhold, annet enn det å skulle bli et bilde. At han søker bilder som er nok, ikke på grunn av motivet, men helheten bildet utstråler, på sine premisser. Og likevel ender bildene faktisk opp med å reflektere innhold rundt oss, eller snarere en del av alt kaoset vi omgås, der mening og meningsløshet er to størrelser side om side, uløselig knyttet til hverandre. En type motsetningsforhold som er typisk for kunsten, hm!…, og livet. Bruddstykker fra meningsmylderet blir, i dette prosjektet, på sett og vis etterlignet, konservert og foredlet. I hans bilde vel og merke.

Kontrolltap
Faktisk er det sånn at det å skape slike bilder, at i arbeidet med det, er det flere motsetninger, paradokser og selvmotsigelser enn vi ellers er klar over at vi håndterer i det daglige. Tilstedeværelse er nødvendig, men det er like viktig å gi slipp og miste seg selv og kontrollen. Og dette må du være bevisst men samtidig også helt glemme. Du må være villig til å forkaste gode kvaliteter, og ta vare på dårlige for å se om det fungerer i helheten. Og ja, du må tenke helhet, men glemme den og gå i detalj. Du må maksimalisere og minimalisere, legge til og trekke fra. Prosessen innebærer tro og tvil, humor, alvor, vilje og uvilje, konsentrasjon og ukonsentrasjon. Og alt må veksles på, tøyles og tøyes. Hva er mulig, hva og hvorfor er noe pent, stygt, kjedelig, interessant? Det er som om alle reglene du har lært både skal bevises og motbevises, samtidig og på en gang.

Tempo, tempo, tempo
Arbeidet skjer både fort og langsomt. Hurtig i den forstand at hodet og kroppen, som i Kjellesviks tilfelle har mange års erfaring, raskt klarer å analysere hvorvidt noe er nyttig/brukbart/interessant, eller helt uten potensiale i sammenhengen. Langsomt fordi det alltid også oppstår komplikasjoner der det visuelt tilfeldige ikke lar seg plassere umiddelbart, men må fordøyes og vente, stille seg i kø, for deretter å gå videre eller bli refusert. Og slik fortsetter samtalen mellom kunstneren og verket. Frem til arbeidet, egentlig i korrespondanse med magefølelser og muligens fornuft, sier at «nok er nok, her kommer vi ikke lenger, dette står.»

Avsender og mottager
Samtaleprosessen mellom kunstner og verk, er et av redskapene som forer arbeidet med egenkarakter. Håndens bevegelser er en annen, og begge deler er utfoldelser vi forsøker å regjere, men som aldri helt vil la seg kontrollere. Det er i samtalen kunstneren fristiller seg fra verden omkring og putter huet i handlingen og ned på underlaget eller ut i verden. Det er her kunstneren møter seg selv og må danse eller bryte med demoner og engler. Det handler altså med andre ord om å satse seg selv inn i bildet for å se om symbiosen, du og arbeidet, holder mål.
Men også betrakteren har ansvar. Ansvar for å konsumere med øyne og hode, bidra i fortellingen. Så når vi nå ser silketrykkede Disney-slott, duplisert flymat, hagemøbler, Bambi, Venus-barberblader, en harepus, eller bilder der forelegget ikke lenger kan spores, men som likevel forer nysgjerrige øyne, da blir det hele som ved triks og trylleslag, så forbasket vakkert og filmatisk. Om vi kommer oss skikkelig inn i bildene, møter vi alle stemningene og dialogene som først var oppstykket og delt i kjeller, hode og på papiret. Nå er de på rett plass, i offentligheten som et ekko, der de skaper nye narrativ vi enda ikke kan forstå, men likevel fatter. For se, der er de jo, selvstendige, ment og villet.
Fortellingen er fra tiden de ble til, i Covid-pandemiens kjølvann og dermed utviklet som konsekvens av denne. Provosert frem i kjeller og hage, noen belyst og fremkalt av solen, alle i en skiftende prosess, stemningspåvirket av både omstendighetene i verden og lokalt på hjemmefronten, og fremfor alt med evnen til å la øyet, hodet og hånden jobbe på lag.

A.M.W 2020

Marianne Heske – La Poupée aux pensées trop dangereuses / Dukken med for farlige tanker, 1975. Litografi, 65 x 50 cm

Marianne Heske
La poupée aux pensées trop dangereuses / Dukken med for farlige tanker

19. november – 22. desember

Velkommen til utstillingsåpning torsdag 19. november kl. 18:00.

Utstillingen er utsatt til 2021 – ny dato kommer.

Mari Østby Kjøll
Endeløse tavler

18. april – 23. mai 2020

Mari Østby Kjøll (f.1983), er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo og Escola Superior de Artes e Design i Portugal. I tillegg til eget kunstnerskap er hun en del av kunstnergruppen Svartjord.

Utstillingen Endeløse Tavler hos Norske grafikere, viser grafiske collager og treskjæringer. Collagene er satt sammen av tresnitt trykket for hånd på japansk papir, og treskjæringene er gjort i ulike materialer av tre; som mdf-plater og deler av bygningsmateriell.

I Østby Kjølls arbeider utforskes samspillet mellom form, format og farge i både skulpturelle og todimensjonale teknikker, alt sammenføyet i et visuelt fortellende uttrykk. Personlige og intuitive innfall setter premissene i hennes prosjekter, og skaper fortellende tablåer hvor vi kan gjenkjenne motiver og mønstre fra virkelighet, fantasi, hverdag og eventyr, i møter med tegn, abstraksjon og repetisjon.

 

Utstillinger tidligere i år

Tom Kosmo «Domestication»

27. august – 3. oktober 2020

Norske Grafikere har gleden av å ønske velkommen til Tom Kosmos utstilling «Domestication». I denne utstillingen tar Kosmo oss med inn i sin surrealistiske billedverden hvor menneskets forhold til naturen er et sentralt tema.

Nye medlemmer

8. august – 19. august

Norske Grafikere har gleden av å ønske velkommen til en miniutstilling med kunstnerne som ble tatt opp som nye medlemmer av foreningen i 2019:
Patricia Risopatron Berg, Annelene Haftorn, Håvard Homstvedt, Sanna Joelsson, Lars Kjemphol, Susanne Kathlen Mader, Eirik Lillebror Mikkelborg, og Maria Viirros.

Ingrid Haukelidsæter – Teori om tusen skygger

I utstillingen viser Ingrid Haukelidsæter en serie litografier trykket i Barcelona. De enkelte litografiene komponeres til en helhet på gallerirommets veggflater og smelter sammen til ett stedsspesifikt verk.

Øyvind Torseter – Mulevariasjoner

5. mars – perioden ble forlenget til 23. mai 2020
I utstillingen Mulevariasjoner vises nye arbeider av en av Norges mest anerkjente og kjære billedbokkunstnere.

Øyvind Torseter har gjennom mange år produsert prisvinnende billedbøker. Gjennom en serie nye bilder laget til utstillingen «Mulevariasjoner» hos Norske Grafikere møter vi skikkelser og omgivelser kjent fra bøker som Avstikkere, Koblinger og Mulegutten. Disse har Torseter spunnet videre på og laget enkeltstående bilder i store formater.

Prestegård – Blakstad Paus – Nordbø: PAPIR [papi:´r]

23.01.20 – 29.02.20
I utstillingen PAPIR har Norske Grafikere invitert tre kunstnere til å vise papirarbeider; verk der fokuset ligger på papiret som et selvstendig medium. Det nakne papiret får spille hovedrollen når disse tre kunstnerne utforsker papirets potensiale som alt annet enn et A4-ark.